Et spørsmål som har gnagd lenge på meg, er hvorfor vi ikke klarer leve ut våre evner, nådegaver og talenter mer enn det vi gjør i dag? Hva er det som begrenser oss i å få levd fullverdige, lykkelige liv, hvor vi når vårt potensial
Det er med en klump i magen jeg holder en nervøs finger over publiser knappen til denne bloggposten. Dette er en grense jeg er usikker om jeg bør åpne. Samtidig så vil det være uærlig å ikke åpne den, siden jeg skriver som jeg skriver.
Lytter du når folk snakker til deg? De fleste, inkludert meg selv, vil nok svare bekreftende at vi lytter til hva folk sier. Om vi kategoriserer oss selv som gode lyttere, vil nok variere.
Vår forståelse av andre mennesker er som å stå i et kontorbygg men mange vinduer. På den andre siden av veien står personen du observerer i et tilsvarende vindu. Der står dere og bedømmer hverandre. Dere er dømt til å ta feil.
Når du er vitne til baksnakking ønsker jeg at du skal stille deg følgende spørsmål: Hvorfor føler den som snakker ned andre seg komfortabel med å baksnakke foran deg? Har du tenkt på det?
Dette innlegget handler ikke om distraksjoner, tidstyver, politikk, borgerlønn eller Donald. Det handler om å banke hardt på eggeskallet ditt slik at du løfter blikket opp fra det uvesentlige
