Preken over Matteus 6:19-24 og 2. Mosebok 32: 1-4,30-35 – Gjerdet rundt beitet, om bud, frihet og tillit til Gud

Denne preken ble holdt i Sjømannkirken i San Francisco 19 juli 2026

Dagens tekst er en del av Bergpreken i Matteus evangeliet som strekker seg over hele to kapitler. Rett før dagens utsnitt har Jesus lært oss å be Fader Vår, og vi har hørt saligprisningene pluss flere andre tekster som klargjør hva Gud ønsker fra oss, og hvor mye som har blitt misforstått.

Dagens tekst, og den gammeltestamentlige teksten, handler i bunn og grunn om at man ikke skal tilbe det mennesket har skapt, men holde fokus på Gud. Hva som har sann verdi.

Mammon i dag kan være penger, men også karriere, utseende, status, stolthet, eiendom, bil. Listen kan gjøres lang. Ytre ting verden setter høyt, men som i sannhet ikke har mer verdi enn vi gir det selv.

Det handler rett og slett om hvor hjertet vårt ligger. Ligger det hos Gud og hos vår neste, eller i andre ting, som rikdom, eiendeler eller aktiviteter som ikke har noen varig verdi?

Denne teksten har gjennom tidene vært litt misbrukt. Om at penger og velstand er noe negativt i seg selv. Men det er ikke det teksten sier. Den sier bare at hvis det er det du legger din tro til, din tillit til, så vil du oppdage at det ikke holder.

Penger og velstand kan være en god ting. Det kan være en måte å hjelpe vår neste på. Det er måten kirken overlever på, siden vi lever på andres gode gaver.

Men det er viktig å ikke gi penger, velstand, ting mer verdi enn det faktisk har. Det kan gi oss gode og behagelige liv, men ikke så mye mer enn det. La det ikke gå foran andre mennesker eller Gud.

Det kan også være en stor velsignelse for de som ikke har så mye, når godene deles.

Djevelen ligger i distraksjonene

Jeg holder på å lese C.S. Lewis sin bok som heter The Screwtape Letters. Og når presten leser en god bok, så får menigheten høre om det.

Den er veldig interessant, faktisk om dagens tema. Boken består av brev mellom Screwtape, som er en erfaren frister og demon, og som er administrator i helvete, og hans yngre juniorfrister, nevøen Wormwood.

Brevene er mentorbrev hvor den erfarne Screwtape deler sin kunnskap med Wormwood om hvordan han skal lede og friste pasienten, som de kaller «den unge mannen». Det langsiktige målet er å vinne hans sjel over på deres side.

Det jeg synes er interessant, og som jeg opplever som sant, er at for dem – djevelen og hans krefter – handler det ikke først og fremst om å få den unge mannen raskt over på deres side, men om å distrahere, endre fokus, og distansere ham vekk fra Gud.

Først ved å prøve å ta vekk troen. Når det ikke virker, distrahere ham vekk fra troen og Gud. Det viktigste er ikke at den unge mannen lever i synd, selv om det er bra for dem, men å skape størst mulig avstand mellom Gud og pasienten.

Distraksjon er en nøkkel her.

Pasienten, den unge mannen, blir, til Screwtapes store forargelse, kristen og begynner å gå til gudstjeneste. Da sier Screwtape at det viktigste Wormwood kan gjøre, er å endre fokus for den unge mannen.

Få blikket hans fokusert vekk fra Gud og heller på dem som sitter ved siden av ham i kirkebenkene. Den rare mannen med hestehale. Damen som klamrer seg til vesken og som lukter møllkuler. Eller hun som synger så falskt. Gi ham en følelse av at disse folkene ikke er hans folk. At han er mye bedre enn dem.

Få ham mer opptatt av å tenke over hvordan han ber. Med hendene foldet, skal man knele, skal man holde hendene oppe?

Til slutt, la ham irritere seg litt over musikken, sangvalget, volumet. Gjøre alt for at han ikke skal fokusere på Jesus. Be til Jesus.

Gjøre alt for at han fikserer mer på hvordan han ber, enn på Han han ber til. La ham for all del ikke forstå at alle i kirken er Guds barn, elsket av Gud. Brødre og søstre i troen, og at han hører hjemme der han også.

Som prest er jeg også skyldig i dette. Jeg bruker ikke tid på dem som sitter rundt i benkene. Dem ber jeg som regel for. Men når jeg besøker andre gudstjenester, som fagmann, så vurderer jeg ofte gudstjenesten. Om hva som kunne vært bedre. Om prekenen er god. Om nattverden er forrettet rett. Små ting som drar min oppmerksomhet vekk fra den som skal tilbes. Så jeg er selv skyldig i dette.

Som noen av dere vet, var jeg borte fra troen i 10 år. Og la meg være ærlig med en gang: det er jeg som tok feil. Det som fikk meg til å vende Gud ryggen, var at jeg blandet Gud og mennesker. Jeg så på folk rundt meg og så så mange feil og svik, også fra kirkens folk som prester, at hvis dette var de folkene Han hadde valgt å være sine barn, så ville jeg ikke ha noe med dem å gjøre.

Som prest opplever jeg at dette er en av hovedårsakene til at folk vender seg vekk fra kirken. De blander sammen evangeliet med folkene eller institusjonen kirken. Kirken består av både syndere og hellige, og er langt fra perfekt. Men det er ikke vi heller.

For husk at selv om man tror på Jesus, er man ikke plutselig perfekt. Vi er like feilbare som alle andre, men vi er frelst ved troen på Jesus.

Vi må prøve å leve det gode livet Gud har lagt foran oss, i takknemlighet til Ham, vel vitende om at vi i perioder vil feile. Gjøre feil som sårer både vår neste, oss selv og Gud. Men Gud tilgir.

Når israelittene lager seg selv en gullkalv som de tilber, eller når vi i våre liv skaper en hverdag som handler om alt annet enn Jesus, så handler det om det samme: avstand fra Gud.

Han ønsker å komme nær, alltid. Mange tar heller et skritt bakover fordi man tror man vil gå glipp av så mye som kristen, eller at man ikke er verdig Guds kjærlighet. Begge deler er løgn.

Interessant nok forteller C.S. Lewis i sin bok, gjennom Screwtape, at alt som er godt, all nytelse i verden, kommer fra Gud.

Det onde har prøvd i mange tusen år å skape en eneste god ting, men de har alltid feilet. Alt det gode kommer alltid fra Gud.

Det eneste våpenet de har, skriver Screwtape, er å få oss til å nyte, oppleve det gode, på måter som Gud forbyr.

Å nyte, å omfavne Guds gode gaver, er ingen synd. Det er Hans gaver til oss. Å gå på en god restaurant. Nyte en konsert. Dra på stranden i et eksotisk land. Kjenne vinden på motorsykkelen eller kreftene i musclebilen man kjører. Eller, for ektepar, hverandre. Gud har aldri forbudt dette. Faktisk oppmuntrer Han oss til det.

Gud ønsker ikke at vi skal leve begrensede liv, men fulle liv som vi er skapt for å leve. Liv fullt av gleder, goder, nytelse, kjærlighet, dans, musikk, mat, fellesskap, familie. Han vil at vi skal ta del i det gode livet Han har skapt for oss.

Men for at vi skal få leve ut dette livet fullt ut, har Han satt noen rammer.

Rett før dagens GT-tekst kommer Moses ned fra fjellet med de ti bud. Ti bud på hvordan vi kan leve gode liv innenfor gode rammer.

Et gjerde for frihet, ikke et fengsel

Hjemme i Norge, når jeg underviste konfirmanter, reagerte konfirmantene alltid negativt på bud og regler.

«Regler», sa de! «Hvorfor skal de kristne alltid ha så mange regler og ødelegge alt som er morsomt?»

Da stilte jeg dem et enkelt spørsmål:

Hvorfor bygger man et gjerde rundt jordet der hesten går og beiter?

De svarte som regel: «Jo, fordi den ikke skal stikke av. Det er et fengsel, med andre ord.»

Da svarte jeg: «Hvis det var tilfelle, hadde det holdt å binde den fast til en påle.»

Man bygger gjerder slik at hesten skal få løpe og leke fritt, uten å bli skadet. Uten at den kommer utenfor området den hører til.

Nettopp derfor har Gud gitt oss bud. Ikke for å begrense livene våre, men for å gi det en ramme hvor vi kan leve det gode livet fullt ut, i relasjon med Gud og med hverandre.

Tror dere meg ikke? Les de ti bud som Gud gir oss. Er de et fengsel, eller noe som begrenser våre liv på en negativ måte?

Også kommer budene som Jesus gir oss i tillegg:

Du skal elske din Gud av hele ditt hjerte, av hele din sjel og med all din forstand. Dette er det første budet.

Og: Du skal elske din neste som deg selv. Disse to budene oppsummerer alle de 10 bud.

Budene gir oss den rammen vi trenger for å leve gode liv. Og ja, vi kommer til å bryte rammen Gud har gitt oss gjennom hele livet – derfor sendte Gud sin Sønn, slik at selv om vi synder, finnes det tilgivelse ved Ham.

I bunn og grunn handler dagens tekst og dagens preken om at vi ikke må la noe komme i veien mellom oss og Gud. Vi er skapt til relasjon med Ham, slik at Han kan øse sine gode gaver ut over oss, i dette livet og i det evige livet.

Ingenting skapt av denne verden vil kunne tilfredsstille oss fullt ut, og absolutt ingenting vil kunne frelse oss, unntatt Sønnen, Jesus Kristus.

Så mitt råd til dere: Nyt Guds gode gaver i takk og glede for det Han har gitt oss. Ser du en mulighet til å hjelpe andre med noe av det gode Gud har gitt deg, så gjør det, slik hjertet og Jesus sier: Elsk din neste som deg selv.