Matteus 5:20-26 (NB2024)

Ja, jeg sier dere: Dersom ikke deres rettferdighet langt overgår de skriftlærdes og fariseernes, kommer dere aldri inn i himmelriket.

Dere har hørt det er sagt til forfedrene: ‘Du skal ikke slå i hjel. Den som slår i hjel, skal være skyldig for domstolen.’ Men jeg sier dere: Den som blir sint på sin bror eller søster, skal være skyldig for domstolen, og den som sier til sin bror eller søster: ‘Din idiot!’ skal være skyldig for Det høye råd, og den som sier: ‘Din ugudelige narr!’ skal være skyldig til helvetes ild.

Om du bærer offergaven din fram til alteret og der kommer til å tenke på at din bror eller søster har noe imot deg, så la gaven ligge foran alteret og gå først og bli forlikt med din bror eller søster. Så kan du komme og bære fram offergaven din! Skynd deg å komme overens med motparten din mens du ennå er sammen med ham på veien. Ellers vil motparten din overgi deg til dommeren, og dommeren til vakten, og du blir kastet i fengsel. Sannelig, jeg sier deg: Du slipper ikke ut derfra før du har betalt til siste øre.

Slik lyder det hellige evangelium

Dagens tekst kan virke veldig hard og streng. Og det er den. Hvis du sitter og tenker at dette er jo helt umulig! Dette klarer vi aldri. Dette klarer ingen. Så har du helt rett. Og det er Jesu sitt poeng i Bergpreken som teksten er hentet fra.Loven betyr mye i våre liv, men uten evangeliet, Jesu gjerning på jord, blir den umulig og uholdbar.

Jeg treffer ofte mennesker som er usikre på sin tro, men sier at de har levd gode liv og ikke har såret for mange på veien. At de er lovlydige, ikke har drept noen, ikke har stjålet fra noen, ikke banner og har vært tro mot sin ektefelle. Og dette er jo kjempefint og etter Guds vilje. Vi bør alle ha som mål å elske vår neste som oss selv. Leve et liv som ikke skader eller sårer oss selv eller de rundt oss.

Men dette fører oss ikke til frelse. Våre liv skal ikke legges på en vektskål hvor våre gode gjerninger skal veies opp mot Guds standard.

For det var en misforståelse på Jesu sin tid og i vår tid at våre handlinger er avgjørende for vår relasjon til Gud. Om vi er innenfor eller utenfor.

Jesu sine ord er harde fordi Han forteller oss at det ikke handler om våre gjerninger, og at det å bli frelst er umulig hvis man selv prøver å leve bare etter loven.

Hvis vi kunne leve etter loven, så døde Jesus unødvendig for oss på korset.

Hvis det var meningen at vi skulle bli frelst ved våre egne gjerninger, samtidig som det var umulig, så ville ingen av oss komme til Gud.

For til og med presten er skyldig. Jeg har mer enn én gang sagt til noen av mine medmennesker, både høyt og tenkt inni meg: «Din idiot!» eller «Din ugudelige narr!»

Så hvis vi dømmes utelukkende etter våre gjerninger, så er jeg og alle skyldige til helvetes ild.

Om det skremmer meg? Nei.

For det Jesus sier i dagens tekst er at det er umulig for oss, men ikke for Ham. Gud har ikke gitt oss en umulig godhetsstige som vi skal prøve å klatre opp for å se om vi kommer til Himmelen. Da ville Gud ikke lenger være en god Gud, men en tyrann.

Hovedmålet med loven er å peke mot Jesus.

Så hva er det Jesus sier i dagens tekst?

Han sier at hvis du prøver å frelse deg selv gjennom dine egne handlinger, så vil du feile.

Men hvordan kan vi bli frelst? Det sier Jesus noe om i resten av teksten.

På Jesu sin tid visste de at det å leve etter loven, etter sine egne handlinger, var svært vanskelig og ikke kunne holdes selv om man prøvde. Men at det var tilgivelse å få hvis man renset seg og brakte fram offer i tempelet. Et offer for sine feilsteg. Man måtte gjøre opp for sine feil og synd.

Det Jesus sier her, ganske indirekte, er at hvis du ikke har en god relasjon med din neste, eller har noe uoppgjort med dine medmennesker, dine brødre og søstre, så skal du la offeret ligge.

Det Jesus illustrerer og forteller oss her, er at det handler om relasjon. Relasjon til vår neste og relasjon til Gud, gjennom Sønnen Jesus Kristus. Har du ikke relasjon til Ham, så er offeret nytteløst. Har du ikke relasjon til din neste, er offeret nytteløst. For det handlet aldri om våre handlinger, men om vår relasjon til Gud og til vår neste. Loven handler også om vår relasjon til Gud og vår relasjon til hverandre.

Han avlyser ikke offeret, men sier at vår relasjon til vår neste er viktigere enn offeret. I dag driver verken jøder eller vi med offerkult. Etter at tempelet ble ødelagt, har jødene erstattet offer med bønn.

Vi kristne tror at Jesus var det ultimate offeret. Han oppfylte loven på korset. Han gjorde opp én gang for alle, slik at vi ikke lenger må betale for vår synd. Loven er ikke opphevet. Den er fullbyrdet.

Offeret er byttet ut med relasjon med Guds Sønn.

Vi har en levende Gud som vi kan ha en relasjon med her og nå. I dag. En relasjon som er like levende som den vi deler sammen. Gud er ikke en fjern Gud som venter på at du skal være god nok. Riktig nok. From nok.

Vi har en Gud som valgte å stige ned, som menneske og som Gud, gjennom Jesus, slik at Han kan vise oss veien til Gud.

Det er dette teksten handler om. Glem dine handlinger en stund, og fokuser på relasjonen din med Gud. Jesus og Den hellige ånd. Så kommer de gode handlingene ut fra hjertet.

Det står i Romerne 1:17, som er verset som hjalp Martin Luther til å forstå frelsen, da han selv følte seg utilstrekkelig for Gud:

For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, slik det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro.

Er relasjonen på plass, kan vi som kristne leve frimodige, feilfulle liv hvor det er rom for feil og tilgivelse. Det betyr ikke at vi kan gjøre hva vi vil, fordi relasjonen ikke bare handler om vår relasjon oppover til Gud, men også utover til vår neste. Til alle vi har rundt oss.

En relasjon går to veier. Ikke bare fra oss til Gud, men også fra Gud til oss. For en relasjon består ikke av masse transaksjoner mellom to parter. En sterk relasjon, som for eksempel relasjonen mellom ektepar, er en relasjon hvor to blir én. I en sterk familie er foreldre og barn selvfølgelig individer, men de er én familie.

I vår relasjon til Gud er vi individer, men vi er også brødre og søstre. Vi er én kropp med Jesus som overhode. Vi er én kirke, ett fellesskap av troende med Gud midt iblant oss.

Derfor er gudstjenestefellesskapet så viktig. Og jeg vet at enkelte prester er uenige i dette, men gudstjenesten handler ikke om oss. Da mener jeg at vi og presten gjør den om til å handle om oss. Det er ikke en bevegelse fra oss til oss selv.

Gudstjenesten handler om Gud, og bare Gud, og, og dette er et stort og, Gud velger å snu det på hodet. Han gjør den om oss.

Gud speiler vår gudstjeneste tilbake til oss. Han handler gjennom ordet og sakramentene, og det er vi som er Hans hovedfokus. Han tilgir oss. Han lytter og svarer på våre bønner. Han tilbyr oss sin kropp og sitt blod, sånn at vi blir én kropp, tilgitt, sammen med Ham. En familie. Guds familie.

Vi er alle verdige denne relasjonen til Gud, fordi Han har sagt at vi alle er velkomne. Vi er tilgitt fordi Han gir sin tilgivelse.

Og Han lengter etter oss.

Etter at jeg fikk et møte med den oppstandne Jesus Kristus. Et møte som snudde hele livet mitt på hodet, og hvor Han kalte meg til å bli prest, så endret Han noe med meg. Noe som jeg ikke har fått fortalt her før nå.

Og det er at Han endret måten jeg ser andre mennesker på. På mange måter har jeg fått låne litt av Guds briller, slik at jeg får se litt av hvordan Han ser oss mennesker. Ikke fullt ut, men noe av Hans blikk har Han lånt meg.

Jeg husker jeg satt på en kafé i Stavanger noen dager etter dette Jesusmøtet og ventet på min gode venn, Frode. Jeg måtte bare vite om jeg hadde mistet hele vettet, eller om dette var sant.

Jeg satte meg ved vinduet på kafeen og så menneskene gå forbi. Da så jeg den enorme kjærligheten Gud hadde til alle som gikk forbi. Men også den enorme sorgen Han bærer på over de som ikke kjenner Ham. Han lengter etter våre blikk. Han kjenner oss fullt ut, og Han er alltid veldig nær oss.

Om vi kjenner det eller ikke, fordi Hans største lengsel er at Hans barn, som Han har skapt i sitt bilde, skal se Ham tilbake.

Elske Ham tilbake. Bli kjent med Ham. Tro på at Han er god, og at Han har sendt sin Sønn, Jesus Kristus, nettopp med det formålet. Å samle alle sine tilbake inn i familien sin. I kirken sin.

En sen kveld. Natt var det vel, før jeg ble prest. Hadde jeg dratt ut med en gjeng ungdom på teltleir på Lindøya utenfor Stavanger. En øy som er litt som Angel Island her utenfor SF. Vi hadde grillet, lekt, sunget, og nå lå jeg alene i lavvoen min og tenkte over hva i all verden Gud ville med livet mitt.

Da tikket det inn en tekstmelding fra noen jeg bare såvidt hadde blitt kjent med. I dag er det noen av våre beste venner.

Hun har noen sterke profetiske gaver, som handler om at hun opplever å få ord fra Gud og deler det med dem det gjelder. Hun visste ikke om møtet mitt med Jesus eller noe som helst om hva jeg gikk gjennom.

I meldingen jeg fikk, da jeg lå i teltet mitt og vridde meg, i bønn og tanker om hva Gud vil med mitt liv. I tekstmeldingen sto det, i form av et dikt.

Jeg tror denne er til deg:

Et vindu ut mot verden

Se, jeg har snekret et vindu til deg
Et vindu ut mot verden
Slik jeg ser den

Alle sjelene som virrer rundt
Uten mål, uten mening
Mine tårer for dem
Som regn på vinduet

Prinser og prinsesser
I mitt kongerike
Men som har glemt
Sin identitet

Mørke som trykker ned
Som binder
Som lenker fast

Men også håp
Lys som tennes
Hjerter som forvandles
Frihet fra åk
Der min Ånd får slippe til

Et barn i en krybbe
Englebesøk
Et kors, en krone
En tom grav
Jeg satte mine spor
Uutslettelige

De som vasker sine kapper
I lammets blod
Som ga alt

Trøst
Håp
Lengsler

Begjær etter mer
Hele tiden mer og mer
Alt som bor i menneskenes hjerter

Du er kalt til å se
Se med mine øyne
Dele min godhet
Dele mitt hjerte
Lede mine lam
På veien hjem
Sammen med meg

Vi er alle verdige denne relasjonen. Å bli en del av denne familien. Ikke fordi vi fortjener det med våre handlinger, men fordi Han har gjort alt som er nødvendig for oss, slik at vi kan ha en direkte relasjon til Gud i dag. Og til hverandre som brødre og søstre.

Hvis du prøver å leve etter dine egne handlinger. Etter lover og regler. Leve et godt og fromt liv og tror at det leder til frelse, så ønsker jeg å fortelle deg. At du har hjertet på rett plass. Du ønsker å elske din neste som deg selv. Det er en vakker ting.

Men Gud inviterer deg til noe mer. Inn til mer. Noe som er enda viktigere. Og det er å elske Gud med hele ditt hjerte, hele din sjel. Hele din forstand. Det er en lang prosess, men det starter med én ting:

Med å si ja takk til relasjonen med Gud som Han inviterer deg til. Gjennom Sønnen. Gjennom kirken. Gjennom dine brødre og søstre. En invitasjon det bare er å si ja takk til, tro på Ham og leve med Gud fra evighet til evighet.