Det står skrevet i evangeliet etter Johannes 10:11–18

Jeg er den gode gjeteren. Den gode gjeteren gir livet sitt for sauene. Men den som er leiekar og ikke gjeter, og som selv ikke eier sauene, han forlater dem og flykter når han ser ulven komme, og ulven kaster seg over dem og sprer flokken.

For han er bare leiekar og har ingen omsorg for sauene. Jeg er den gode gjeteren. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg, slik som Far kjenner meg og jeg kjenner Far. Jeg gir livet mitt for sauene. Jeg har også andre sauer, som ikke hører til denne flokken. Også dem må jeg lede. De skal høre min stemme, og det skal bli én flokk og én gjeter.

Far elsker meg fordi jeg gir livet mitt for siden å ta det tilbake. Ingen tar mitt liv, jeg gir det frivillig. For jeg har makt til å gi det og makt til å ta det tilbake igjen. Dette er oppdraget jeg har fått av min Far.»

---

«Jeg er den gode gjeter» og «Herren er min hyrde», som det står i Salme 23, er to bilder på Gud og Guds omsorg for oss. Bilder som brukes ofte i Bibelen og i kirken.

Dere som har vært innom et bedehus på Vestlandet, har kanskje selv sett de mange kitsch-bildene av Jesus med et lam rundt skuldrene, eller bilder av Ham mens Han bøyer seg ned for å klappe lammet Han har funnet – etter lignelsen der Han forlater de 99 for å finne det ene fortapte lammet.

Denne Johannes-teksten og Salme 23, som ikke er en del av søndagens tekstrekke, er kanskje de to tekstene jeg bruker mest i begravelser.

I Salme 23 står det:

HERREN er min hyrde, jeg mangler ikke noe.

Han lar meg ligge i grønne enger, han leder meg til vann der jeg finner hvile.

Han gir meg nytt liv. Han fører meg på rettferdighetens stier for sitt navns skyld.

Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke noe ondt. For du er med meg. Din kjepp og din stav, de trøster meg.

Du dekker bord for meg like foran mine fiender. Du salver mitt hode med olje. Mitt beger renner over.

Bare godhet og miskunn skal følge meg alle mine dager, og jeg skal bo i HERRENS hus gjennom alle tider.

Bildet av Jesus som gjeter eller Gud som hyrde handler ikke bare om at Han leder oss, fører oss og gjeter oss igjennom dette livet.

Han gjeter oss også gjennom døden.

Og det er kanskje nettopp da vi trenger en gjeter mest. For Gud har aldri ønsket død. Gud er liv, og Han elsker oss så mye at Han sendte sin eneste Sønn for at Han skulle vise oss at Gud er den gode gjeter. Han er hyrden som kan gjete oss gjennom livet, gjennom døden, til nytt liv – evig liv med Ham i himmelen.

For som det står:

«Far elsker meg fordi jeg gir livet mitt for siden å ta det tilbake. Ingen tar mitt liv, jeg gir det frivillig. For jeg har makt til å gi det og makt til å ta det tilbake igjen. Dette er oppdraget jeg har fått av min Far.»

Eller Johannes 3:16, som mange kjenner til:

«For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.»

Livet vårt er verdifullt for Gud, siden Han har skapt det.

Jeg hørte en gang en person si at han ikke kunne tro på Jesus fordi han var for glad i livet.

Her tilbyr Jesus og Gud oss evig liv. Hvordan kan mennesker som er glade i livet, si nei til det?

Men så har vi mennesker en tendens til å søke alle andre steder først, før vi eventuelt retter blikket mot Jesus. Vi er alle, en eller annen gang, det fortapte sauen som har gått seg litt bort – på jakt etter noe som kan tilfredsstille livene våre, stimulere oss og gjøre livet mer fullkomment.

Min erfaring er – og de som kjenner meg, vet at jeg virkelig har prøvd å leve uten Gud – at det eneste fullkomne livet vi kan leve, i dag og i evigheten, er når vi lar oss finne av Jesus og blir en del av Hans flokk.

Han vil alltid lete etter deg hvis du har gått deg bort. Det er aldri for sent å vende om, rette blikket mot Kristus og ta imot den gaven Han ønsker å gi deg: dåp, tro og Den hellige ånd. Han tar oss inn i den treenige relasjonen mellom Faderen og Sønnen.

Og nå tror jeg vi nærmer oss kjernen av dagens tekst.

Jesus er den gode gjeter og skal lede oss, samle oss til en flokk. Det er overflaten på overflaten.

Men som et av mine favorittsiater, og som jeg alltid prøver å etterleve – i Jeppe på Bjerget skriver Holberg: «Alle vet at Jeppe drikker, men ingen spør hvorfor Jeppe drikker.»

Mitt spørsmål, i møte med både mennesker og Bibelen, er derfor: Hvorfor er Jesus den gode gjeter?

At Han er det, er fantastisk i seg selv. At gaven Han gir oss er evig liv, er mer enn strålende. Men det er noe mer enn det. Hvorfor gjør Gud dette for oss?

I vers 14 og 15 står det:

«Jeg er den gode gjeteren. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg, slik som Far kjenner meg og jeg kjenner Far.»

Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg.

Det hele handler om relasjon. At Han leder oss – ja. At det å tro på Ham og følge Ham fører til evig liv – ja. Men hvorfor?

Fordi Gud ønsker av hele sitt hjerte å ha en evig relasjon til oss. I dette livet og i det evige livet. Og at vi skal ha en relasjon til Ham, gjennom Sønnen Jesus Kristus.

Faktisk er det relasjonen som gjør at vi tilbys disse gavene. Gjennom å kjenne Jesus, slik som Han kjenner oss, kjenner vi vår Far i himmelen.

Ser dere hvor fantastisk dette er? Jesus tar oss inn i relasjonen mellom Ham selv og Gud!

Vi blir en del av den treenige relasjonen gjennom troen og Den hellige ånd. Thomas Aquinas beskriver Den hellige ånd som kjærligheten mellom Faderen og Sønnen.

Når Jesus sender Den hellige ånd ned til oss i pinsen, blir vi også en del av denne relasjonen. Det betyr ikke at vi blir Gud, men vi blir Guds barn. Og alle oss som har barn, vet at vi vil gjøre alt i vår makt for å beskytte dem. Men Guds kjærlighet er mer enn det vi er i stand til å elske.

Dette har jeg fortalt om før, men da jeg fikk møte den oppstandne Jesus Kristus og Han ga meg en klem – da jeg fikk se og føle den enorme kjærligheten Han har til meg og til alle dere – da jeg fikk se at min kjærlighet til Cecilie og mine barn, som jeg elsker over alt på jord, bare er et støvkorn, et atom, i forhold til Guds kjærlighet til oss.

Det er den kjærligheten vi blir en del av ved Sønnen Jesus Kristus. Den hellige kjærlighetsrelasjonen mellom Faderen og Sønnen.

Men så sier teksten enda mer. Noe vi alle kan kjenne og oppleve i livene våre.

Teksten starter med: «Den gode gjeteren gir livet sitt for sauene. Men den som er leiekar og ikke gjeter, og som selv ikke eier sauene, han forlater dem og flykter når han ser ulven komme, og ulven kaster seg over dem og sprer flokken.»

Det er mange og mye som ønsker å ta plassen til Jesus i livene våre. Det er mange leiekarer – enten det er penger, makt, karriere, vårt eget ego, teknologi eller rus. Listen er lang.

Jeg har prøvd det meste selv. Og tro meg, det holder ikke. Når man står overfor de virkelig store utfordringene i livet, faller alt annet enn Jesus sammen, én etter én.

Det er mange som spør oss prester – spesielt når vi går inn i de mørkeste rommene, når mennesker dør eller er døende – hva det er som gjør at vi klarer å være i dette mørket.

Svaret mitt er egentlig supert enkelt, men selv om det er enkelt, er det sant: Jeg går aldri alene inn. Jeg følger etter Ham som har sendt meg. For det er ikke opp til meg. Ja, jeg gjør en jobb – ber bønner, leser fra Bibelen, velsigner og salver – men det er Gud, gjennom Den hellige ånd, som handler. Jesus leder meg inn i rommet.

Hadde jeg trodd at det er jeg som gjør en forskjell, at det er min innsats som hjelper uten Gud, hadde jeg også vært en leiekar.

Kanskje er det et spørsmål vi alle må stille oss, kanskje hver morgen: Hvem skal jeg følge i dag? Eller kan vi takke den gode gjeteren for at Han leder oss i livet, gjennom døden, inn til nytt liv – det evige livet i himmelen – i relasjon til Gud, men også til resten av flokken.

Og her er det siste perspektivet i dagens tekst: Flokken hører sammen. Flokken er også medansvarlig for at vi holder oss samlet.

Derfor er det å ha Jesus som hyrde ikke en passiv aktivitet. Det er ikke slik at Han viser vei og vi vandrer hodeløst etter Ham, uten en tanke, uten noen handling.

Vår jobb er å bidra til å holde flokken samlet. Ta oss av dem som er med oss i flokken. Invitere inn alle andre som ikke er med i flokken, som vi vandrer forbi i livene våre. Sørge for at alle i flokken har det godt, og at alle andre blir invitert.

Og bare så det er sagt: Det er mange som egentlig tilhører flokken, men som holder seg langt unna den. Jesus gjeter mange flokker, men alle er invitert inn i et større fellesskap. For fellesskapet har en verdi i seg selv. Fellesskapet er Guds vilje.

Så det handler ikke bare om hvem som leder oss, men også om hvem vi vandrer sammen med.

Derfor er Jesu bud til oss, som står i Johannes 15:12–13:

«Og dette er mitt bud: Dere skal elske hverandre som jeg har elsket dere. Ingen har større kjærlighet enn den som gir livet for vennene sine.»

Nettopp her ligger noe av sannheten om hvorfor en leiekar ikke holder når det røyner på:

«For han er bare leiekar og har ingen omsorg for sauene.»

Alt det andre vi stoler på her i livet, har egentlig seg selv som førsteprioritet. Mens Jesus og Gud har valgt å ha oss som førsteprioritet, fordi vi tilhører Ham. Vi er skapt i Guds bilde for relasjon til Ham og til hverandre.

Og dette er viktig å forstå: Vi har en levende Gud som ønsker å ha en relasjon med oss – i dag, i morgen og i evigheten. Derfor sendte Han sin Sønn til oss, slik at Han kan lede oss i livet, gjennom døden, til nytt evig liv, sammen med Ham og med resten av flokken.

Ved å følge Ham får du ikke bare en allmektig leder, men også en flokk. En flokk som er kalt til å elske sin neste som seg selv og som Jesus har elsket oss.

Ære være Faderen, Sønnen og Den hellige ånd. Han som er, var og blir én sann Gud fra evighet til evighet. Amen.