Hei. Mitt navn er Alain og er en mann som prøver følge Jesus så godt jeg kan. Familiefar, prest, forkynner, skribent, taler og forfatter. I 2020 skrev jeg boken Å løpe ned fjellet sammen med Gud

Gift med Cecilie som jeg har 3 fantastiske tenåringsbarn med. Vi bor på Våland i Stavanger. Fra april 2025 er jeg sjømannsprest i San Francisco med min kone ved min side som diakonal medarbeider. I tillegg skriver, taler, underviser og forkynner jeg. Med andre ord, prøver alltid å gå dit Gud peker :)

Denne bloggen blir skrevet av en drøm å berøre andre mennesker med Guds evangelium gjennom litt levd liv. Kanskje en slags erfaringsbasert trosopplæring. I dagens samfunn tror jeg flere og flere søker en større mening med livet. Den har jeg erfart og tror er Jesus Kristus.

Jeg vil også skrive om våre erfaringer i San Francisco og hva vi opplever Gud gjør i kirken og i livene våre. Gud har latt Cecilie og meg få oppleve at Han forsørger oss og har vist oss Sin enorme kjærlighet til oss. Vi er derfor veldig opptatt av å peke mot Gud. Han valgte å gi meg verdens beste gave: Et lånt blikk av hvordan Gud ser oss mennesker og et kallet til å være prest i Den norske kirke.

Gjennom bloggen opplever jeg at leserne setter pris på det personlige og troshistorier, refleksjoner og erfaringer. Min erfaring er at det finnes mange søkende sjeler der ute og hvis noe av det jeg skriver kan bidra til at de tar et lite skritt i Han sin retning, så er jeg en lykkelig mann.

Så hva skal en hvit kristen privilegert mann på 48 år, født i verdens rikeste og lykkeligste land, skrive om? Kanskje om det som som ikke er så overfladisk, umiddelbart, men fortsatt viktig. I alle fall for meg. Om at tro og Gud ikke er så komplisert. At ditt forhold med Gud er mellom deg og Han, samtidig som Han ønsker at du skal dele troslivet i et felleskap. Skrive om det som kan skape en bevissthet på hvordan vi behandler oss selv og hverandre. Det som er med å forme oss som mennesker. Fordi jeg tror at det å reflektere over tro kan gjøre meg til et bedre menneske, far og venn.

Det gøyeste med alt dette er at du som leser får ta det for det det er. Mine tanker og refleksjoner alene. Følg gjerne med hvis du finner det interessant. Jeg er glad i en saklig og reflektert diskusjon. Hvis du syns det er pølsevev, er det bare å gå videre i det digitale livet. Det er en hel verden der ute som venter.