Hei. Mitt navn er Alain Fassotte og er en mann med mange hatter! Heldigvis er det samme hode i hver hatt. Familiefar, sogneprestvikar i Kampen menighet, forkynner, teologi student, skribent, taler og forfatter.

Gift med Cecilie og som jeg har 3 fantastiske tenåringsbarn med. Vi bor på Våland i Stavanger. For tiden, er jeg i slutten av profesjonsstudiet i teologi og blir snart forhåpentlig ordinert prest. Ved siden av 100% studie, jobber jeg 100% som sogneprest i Kampen menighet i Stavanger, skriver, taler, underviser og forkynner. I tillegg går jeg alltid dit Gud peker :)

Denne bloggen blir skrevet av en drøm å berøre andre mennesker med Guds evangelium gjennom litt levd liv. Kanskje en erfaringsbasert trosopplæring. I dagens samfunn tror jeg flere og flere søker en større mening med livet. Gud har latt Cecilie og meg få oppleve sin enorme kjærlighet i oss alle. Vi er derfor veldig opptatt av å peke mot Gud som elsker deg så enormt mye. Han valgte å gi meg verdens beste gave: Et lånt blikk av hvordan Gud ser oss mennesker. Ønsker du lese mer om min reise med Gud, så kan jeg anbefale innlegget Min Bekjennelse.

Trenger du en taler, et foredrag, litt undervisning eller noe annet du kan komme på? Ta kontakt :)

Kontaktinfo: 920 61 116 eller send en e-post

Å være menneske i 2023 tror jeg kan oppleves som en ensom affære. Ikke nødvendigvis i form av mangel på venner, digitale kontaktpunkter eller sosiale sammenkomster. Men i form av mangel på arenaer hvor man kan sette seg ned og diskutere familie, verden og Gud uten polemikk. Et rom som ikke er sitt egent ekkokammer.

Gjennom bloggen opplever jeg at leserne setter pris på det personlige og troshistorier, refleksjoner og erfaringer. Min erfaring er at det finnes mange søkende sjeler der ute og hvis noe av det jeg skriver kan bidra til at de tar et lite skritt i Han sin retning, så er jeg en lykkelig mann.

Så hva skal en hvit kristen privilegert mann på 47 år, født i verdens rikeste og lykkeligste land, skrive om? Kanskje om det som som ikke er så overfladisk, umiddelbart, men fortsatt viktig. I alle fall for meg. Om at tro og Gud ikke er så komplisert. At ditt forhold med Gud er mellom deg og Han, samtidig som Han ønsker at du skal dele troslivet i et felleskap. Skrive om det som kan skape en bevissthet på hvordan vi behandler oss selv og hverandre. Det som er med å forme oss som mennesker. Fordi jeg tror at det å reflektere over tro kan gjøre meg til et bedre menneske, far og venn.

Det gøyeste med alt dette er at du som leser får ta det for det det er. Mine tanker og refleksjoner alene. Følg gjerne med hvis du finner det interessant. Jeg er glad i en saklig og reflektert diskusjon. Hvis du syns det er pølsevev, er det bare å gå videre i det digitale livet. Det er en hel verden der ute som venter.