Jeg heter Alain Fassotte, og jeg er en mann som prøver å følge Jesus så godt jeg kan. Prest, forkynner, skribent, taler, forfatter og familiefar. Fra Stavanger, nå sjømannsprest i San Francisco sammen med min kone Cecilie.

Hvem er jeg?

Jeg er 50 år, gift med Cecilie, og vi har tre fantastiske snart voksne barn. Vi bodde på Våland i Stavanger før vi flyttet til California. Siden april 2025 har jeg vært sjømannsprest i Sjømannskirken i San Francisco, med Cecilie ved min side som diakonal medarbeider.

Jeg er prest i Den norske kirke, og har vært fungerende sokneprest i blant annet Kampen menighet i Stavanger, ungdomsprest i Randaberg og prostiprest i Tungenes. Jeg har også vært borte fra troen i ti år, og det er en del av historien min som jeg skriver mye om.

I 2020 ga jeg ut boken Å løpe ned fjellet sammen med Gud, min egen troshistorie: fra en barndom preget av avvisning og oppbrudd, via ti år borte fra troen, til møtet med en levende Gud. Den er ikke et oppgjør, men et forsøk på å vise det såre i lys av tilgivelse.

I tillegg skriver, taler, underviser og forkynner jeg. Med andre ord prøver jeg alltid å gå dit Gud peker. :)

Hva skriver jeg om?

Bloggen er skrevet ut fra en drøm om å berøre andre mennesker med Guds evangelium gjennom litt levd liv. Kanskje en slags erfaringsbasert trosopplæring. Jeg tror flere og flere søker en større mening med livet. Den har jeg funnet, og jeg tror den er Jesus Kristus.

Du finner blant annet:

• Prekener fra Sjømannskirken i San Francisco og kirker i Norge, som min preken fra min Ordinasjonspreken: Stolthet som hinder for tro
• Refleksjoner om tro, tvil og samfunn, som Blir vi mer isolerte i teknologiens tid?
• Fortellinger fra livet og kirken, også om det vi opplever at Gud gjør i San Francisco

Jeg skriver om det som ikke er overfladisk, men som er viktig. Om at tro og Gud ikke er så komplisert. At forholdet ditt til Gud er mellom deg og ham, men at han også ønsker at du deler troslivet i et fellesskap. Om det som former oss som mennesker, og hvordan vi behandler oss selv og hverandre. For jeg tror at det å reflektere over tro kan gjøre meg til et bedre menneske, far og venn.

Hvorfor skriver jeg?

Gud har latt Cecilie og meg oppleve at han forsørger oss og viser oss sin enorme kjærlighet. Han ga meg verdens beste gave: et lånt blikk for hvordan han ser oss mennesker, og et kall til å være prest.

Gjennom bloggen opplever jeg at leserne setter pris på det personlige: troshistorier, refleksjoner og erfaringer. Det finnes mange søkende sjeler der ute, og hvis noe av det jeg skriver kan hjelpe noen å ta et lite skritt i hans retning, er jeg en lykkelig mann.

Du kan høre mer om historien min i En samtale med Egil på PlussPrat.

Ta kontakt eller følg med

Du er velkommen til å lese, tenke og være uenig. Jeg er glad i en saklig og reflektert samtale. Du får ta tankene mine for det de er: mine egne refleksjoner. Har du det som du vil, eller blir det bare pølsevev, står du fritt til å gå videre. Men jeg håper du blir en stund. Du finner meg også på Facebook.