Dagens tekst er ganske krevende. For den berører noe som ligger dypt inne i oss mennesker. Rettferdighetssansen vår.

For når noen gjør noe galt mot oss eller de vi er glade i. Sårer oss, skader oss, stjeler fra oss, er vår umiddelbare reaksjon at dette må enten gjengjeldes eller hevnes. Eller så må samfunnet straffe dem på vegne av fellesskapet, for at vi skal få rettferdighet. Gjenopprettelse.

Bare så det er tydelig. Jesus snakker ikke om lover i samfunn i dagens tekst. At samfunnet ikke skal ha regler, lover eller trygge sin befolkning med regler og politi. Det er ikke det Jesus snakker om.

Så derfor betyr det ikke at man skal la de lovløse bare få holde på, uten form for straff. Øye for øye og tann for tann var heller aldri på Jesu tid ment som en individuell rett, men en regel for samfunnet, for landets myndigheter, men noen tolket det slik at det var en individuell rett.

Faktisk ble de fleste lovbrudd på Jesu tid løst enten ved fengsel, noen ganger dødsstraff, eller som oftest ved økonomisk kompensasjon. Ikke blodhevn. Det var ikke sjeldent at man måtte betale hvis man hadde forårsaket en ulykke, skadet et dyr eller eiendom. Eller stjålet noe.

På mange måter driver man med noe lignende fremdeles her i USA, i alle fall sivilrettslig. Man kan fort bli saksøkt og kan bli dømt til å betale erstatning for det man har gjort galt eller for en ulykke man har ansvar for å ha forårsaket. Jødisk kultur på Jesu tid var ganske lik på dette punktet.

Teksten i dag er en del av Bergprekenen, og det er Jesus som taler om den enkelte kristnes ansvar i verden. For husk at jødedommen var en lovreligion, akkurat som islam er. Mange religioner handler nettopp om at man må gjøre masse greier eller følge masse regler for frelse eller opphøyethet. Det er derfor vi ikke sier at kristendommen er en religion, men en tro.

Faktisk er dagens tekst en av flere tekster hvor Jesus skiller kristendommen fra alle andre religioner.

Jesus har tidligere i sin preken strammet inn vår forståelse av loven. Faktisk på en slik måte at det å holde loven ble umulig å oppnå. Loven ble umulig å følge, og det var hele poenget.

I vers 21, som er før dagens tekst, sier Jesus: Dere har hørt det er sagt til forfedrene: ‘Du skal ikke slå i hjel. Den som slår i hjel, skal være skyldig for domstolen.

Men jeg sier dere: Den som blir sint på sin bror, skal være skyldig for domstolen, og den som sier til sin bror: ‘Din idiot!’ skal være skyldig for Det høye råd, og den som sier: ‘Din ugudelige narr!’ skal være skyldig til helvetes ild.

Jeg skal være ærlig at jeg har kalt en eller flere for idiot i mitt liv, eller ugudelig narr! Så jeg er selv skyldig for domstolen. Vi er alle det, og nettopp dette er Jesu poeng.

Alle av oss er skyldige i ett eller annet, og i jødisk og kanskje også i amerikansk og alle rettsstaters kontekst, så er vi erstatningspliktige for våre lovbrudd.

Men i vers 17, enda tidligere i kapittelet, sier Jesus:

Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle.

Jesus er ikke kommet for å si at loven ikke gjelder lenger, men for å oppfylle den. Med andre ord, ved å betale all vår gjeld for våre lovbrudd.

Og her ligger hele kjernen i vår forståelse av vår lutherske tro.

Lov og evangelium.

Lovens funksjon er delvis å gi oss gode rammer, de beste rammer for våre liv. Og at man bør prøve å leve etter dem.

Men, og det er et stort men, ikke for at det ligger frelse på andre siden av loven. For ingen av oss klarer å leve etter loven hele livet. Ikke en dag engang klarer vi det.

Lovens hovedfunksjon er å peke på Han som oppfyller loven, Jesus Kristus. Det er de gode nyhetene, evangeliet, at Han ved korsfestelsen og sin død betalte for alle våre lovbrudd, en gang for alle.

Dette gjør Han av nåde, og Han betaler for oss, rettferdiggjør oss, ved troen på Ham. Ved troen på at Han har gjort dette for oss. At Han er Guds Sønn, vår eneste frelser. Den eneste som kan gjøre opp for oss.

Dette har jeg snakket om før, men kanskje ikke med disse ordene:

Loven forteller oss at vi alle er syndere. Alle. Hvis vi alle er skyldige, hvem kan redde oss? Gjøre opp for oss? Betale for oss?

Jo, det er én som kan, og som var villig til å gjøre det, en gang for alle. Jesus Kristus. Det er de gode nyhetene. Det er lov og evangelium.

I det vi blir rettferdiggjort ved troen alene, er vi døde for loven.

Loven har ingen krav på oss lenger. Det er som om vi har flyttet til et annet land, hvor loven ikke lenger har noen myndighet. Vi lever i Guds nåde nå.

Hvorfor forteller jeg alt dette? Jo, fordi dagens tekst peker på et liv utenfor denne verdens og lovens rettferdighetssans. Dagens tekst handler om livet utenfor lovens dom. Samfunnets dom.

Siden vi er kjøpt fri av Jesus, som det heter, så endres livene våre radikalt. Ikke bare ønsker vi å følge Guds ønsker for våre liv. Om å elske vår neste som oss selv og Gud av hele vårt hjerte.

Nei, det er enda mer radikalt enn det, for Jesu kjærlighet er radikal.

Det står i teksten: Dere har hørt det er sagt: ‘Du skal elske din neste og hate din fiende.’ Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, og be for dem som forfølger dere. Slik kan dere være barn av deres Far i himmelen.

Ser dere hvordan vi ikke lenger er en del av denne verden, selv om vi fremdeles er i verden. Vi er kalt til å elske alle! Til og med de som gjør oss vondt, slik som Gud elsker oss alle.

Dette er absolutt ikke lett, men min erfaring er at hat mot dem som har gjort urett mot en selv, ikke bare skader relasjoner med andre, men kanskje mest av alt relasjonen til en selv.

Det ligger en dobbel befrielse i å elske sine fiender. For hat blir ofte et eget fengsel. En ond sirkel hvor man blir oppslukt av mørke.

Hat, selv om det du har blitt utsatt for, både er smertefylt, utilgivelig, grusomt og svikefullt, så er hat en naturlig følelse, men kanskje ditt største fangenskap på sikt. Hat oppsluker mennesket. Sakte, men sikkert, spiser hat opp ens sinn og sjel.

Dette er noe Jesus ønsker å befri oss fra, og det starter med kanskje det vanskeligste av alle: å elske dem som har gjort oss urett. Kanskje til og med, litt lenger nede i veien, klare å tilgi dem.

Tilgivelse befrir ikke bare den som tilgis sin sjel, men også din.

Men husk. Tilgivelse er ikke det samme som forsoning. At alt liksom er i orden mellom dere. Tilgivelse handler om å gi slipp på det hatet man har. Om å overlate eventuell straff til samfunnet eller Gud.

Om du ikke klarer å elske eller tilgi, så gir Jesus oss det beste rådet i teksten, og det er å be for våre fiender. Jeg kan med hånden på hjertet si at det er vanskelig å hate noen som man ber for.

Det er her kjernen i den kristne frihet ligger.

Vi trenger ikke leve perfekte liv for å bli frelst. Det er umulig for oss, men ved Guds nåde og troen på Jesus Kristus kan vi leve i og gjennom Hans liv, frigjort fra loven.

Vi er alle kalt til å prøve å leve i den samme kjærlighetsrelasjonen Jesus og Gud har til oss, til hverandre. Med andre ord, dele Hans radikale kjærlighet. Ikke for å peke på oss selv, men for å peke videre til Jesus, akkurat som loven peker mot Jesus.

Derfor er Jesus så radikal i dagens tekst. For dette er en tekst som kan oppsummeres ved spørsmålet: What would Jesus do? Eller: Hva ville Jesus gjort?

Svaret er et radikalt liv hvor ikke hatet rår. Ikke et liv med hat, misunnelse, eller en rettferdighetsforståelse som setter en selv i sentrum.

Men et liv hvor man elsker sin neste. Ser dem som gjør oss vondt, med kjærlighet. Gir mer når noen krever urettmessig av oss. Ydmyker oss med slag. Vi sier ikke at det de gjør er ok? Ikke i det hele tatt. Vi holder opp et speil. Et kjærlighetsspeil hvor verden kan se den enorme kjærligheten Jesus viste oss på korset, da Han tok på seg all vår skyld. All vår gjeld, slik at vi kunne ta steget over inn i Hans rike.

For som det står: Slik kan dere være barn av deres Far i himmelen, og: Vær da fullkomne, slik deres himmelske Far er fullkommen.

Den eneste veien er gjennom Sønnen Jesus Kristus. La oss derfor formes av Ham som vårt forbilde. Han som sa til dem som korsfestet Ham: Tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.

At det er vanskelig å elske sin fiende? Absolutt. At det er vanskelig å slippe hatet? Absolutt. At det er vanskelig å tilgi? Absolutt.

Gud har aldri lovet oss et enkelt liv. Fraværende fra ondskap, sykdom og smerte. Men Han har lovet oss at Han er med oss, alle dager til verdens ende.

At vi er lagt inn under Hans kjærlighet og rettferdighet, og at vi skal få dele denne videre til vår neste. Om vår neste er fiende eller våre nærmeste, er budskapet det samme: Elsk hverandre slik som Jesus har elsket oss.

Ære være Faderen, Sønnen og Den hellige ånd. Han som er, var og blir en sann Gud fra evighet til evighet. Amen