Over en lengre periode har jeg blitt påminnet om å skrive noe angående tro. Eller, om hva frelsende tro er. Min magefølelse sier at det er mange som har vanskeligheter med ordet tro, i et kristent perspektiv. Jeg spurte derfor, blant mine venner på Facebook, om hva tro er. Ingen av svarene var feil men de fleste svar bar enten preg av å referere til hva andre har sagt eller har skrevet om tro. Det hjelper oss å sette noen felles referanser eller ord, på opplevelser. Men det å forklare og beskrive tro med egne ord, er utfordrende.

I dialog med ikke-troende og troende, som enten ønsker å starte på en trosreise eller tviler på den reisen de er på, forteller de at de tviler på grunn av at de har spørsmål om nettopp hva tro er. Hva det er man tror på? Om de har nok tro?

Selveste Martin Luther skrev om utfordringen med forståelsen av hva tro er, og skrev: «Årsaken til at noen mennesker ikke forstår at tro alene rettferdiggjør er på grunn av de ikke vet hva tro er.»

Jeg ville nok ikke uttalt meg så bastant, men jeg ser at han har et poeng. I alle fall, så har jeg slitt med forståelsen av tro som frelsende selv. Altså den frelsende tro.

Derfor ønsker jeg skrive litt om hva min erfaring er. Jeg har alltid minnet dere om at jeg skriver denne bloggen som helt vanlig middelaldrende mann, og det stemmer fremdeles. Samtidig er jeg nå godt i gang med mine prestestudier. Kanskje jeg heller kan nå si at jeg skriver bare som en helt vanlig middelaldrende disippel. Det er fremdeles ingen fasit. Bare min tanker, erfaringer og meninger.

Min første oppdagelse er at tro er ikke en engangshendelse, også sier det pang! Det er en møysommelig prosess som tar tid. Gud har det ikke travelt. Hvordan ser denne prosessen ut? Det tror jeg er svært forskjellig fra person til person, men prosess tror jeg det er for alle.

Min relasjon med Gud startet ikke med det jeg ville kalle tro en gang. Det var mye mer pragmatisk enn det. Hele fortellingen kommer i min bok “Å løpe ned fjellet, sammen med Gud” som kommer til sommeren. Kort fortalt så startet min egen trosreise med en logisk og bevisst beslutning. Ikke at jeg trodde på Gud, men at jeg bestemte meg for å ha tillit til at Gud eksisterte. Jeg var langt fra overbevist om noe som helst, men det startet der. Med tillit. En senere, liten åpenbaring ble forståelsen av at ordet “tillit” og ordet “tro” er det samme på bibel-gresk. πίστις pisteuo (pe’-stes).

Kanskje jeg ikke var så langt vekke fra hva bibelen mener om tro likevel da? Å tro på Gud kan like godt leses som å ha tillit til Gud og nettopp der startet min trosreise. Da jeg sa til meg selv, løpende ned fra et fjell: “Ok Gud! Jeg velger å stole på, og ha tillit til, at du er sann og eksisterer.”

I våres kom jeg over noen intressante tekster om tro, som Martin Luther har skrevet.  Hele min trosreise har fått vært sånn at jeg har fått lov å erfare, før jeg har fått studere. Min opplevelsesbaserte trosopplæring har jo ingen verdi hvis den ikke bekreftes utifra Bibelen. Nå som jeg har startet min teologiske opplæring, er det utrolig interessant å oppleve at teori og erfaring, stemmer.

Så, i stedet for at jeg skriver mer om hva jeg mener hva tro er, så vil jeg gjengi noe av det Martin Luther skriver om tro og som samstemmer med min erfaring med tro.

1. Tro er ikke historisk kunnskap eller tro på at evangeliet og Gud er sann. Rettferdiggjørende (frelsende) tro er å stole på at Kristus ble født for oss personlig, og at han oppnådde frelse for oss alle, gjennom korset og oppstandelsen.

2. Tro skal forstås som tillit. Rettferdiggjørende tro er ikke bare å tro at noe er sant, men å stole på det, på en slik måte at man er villig til å handle på troen.

Jeg tror det var Luther som beskrev det med dette bildet: “Tro handler ikke bare om å tro på at det finnes en båt. Men å ha så stor tillit til at båten finnes, at man velger å sette seg inn i den.”

3. Tro er å bli gjenopprettet og gjenforent med Gud, gjennom Jesus Kristus.

En av de tingene som overveldet meg da jeg fikk mer erfaring med Gud, er nettopp denne relasjonen som er blitt gjort mulig gjennom Jesus. Et tema jeg tar opp i bloggposten, 3 ting jeg ønsket jeg visste som kristen.

Jeg vet ikke hvor på din trosreise du er. I starten eller godt plantet. Kanskje du ikke har startet på den en gang.

På dager hvor du føler du har liten eller ingen tro, så anbefaler jeg at du kan i stedet velge å stole på, ha tillit til at Gud er sann, levende og god. Det er nettopp i denne tilliten til Sannheten at min relasjon med Gud har fått blomstre og det tror jeg den også vil for deg.

Rom 1,17

“For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, slik det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro.”