Takk for finfine tilbakemeldinger på første del av min lille oppsummering av mitt første år som prestestudent og åpning av forhåndssalg av den kommende boken min. Det varmer veldig å kjenne på støtten og tilliten. Forhåndssalget er allerede godt i gang.

I del 2 ønsker jeg å ta opp noe som ikke nødvendigvis ikke er så personlig, men som jeg vet flere er nysgjerrige på, nemlig det teologiske.

Da jeg startet studiet, ble jeg kraftig advart om at jeg ikke måtte “miste” troen min under studiet. At det fantes mange eksempler på studenter som enten har mistet troen sin eller kom ut med “feil” tro etter utdannelsen. Denne bekymringen fra andre må jeg si er ubegrunnet. I alle fall for min del.

Bare så det er sagt med en gang, å studere teologi er ikke det samme som å gå på en bibelskole. Så hvis du ikke tåler at det stilles kritiske spørsmål med din troslære, så vil du slite. Hvis du ikke tåler at ting som du kanskje tok for å være helt sant, ikke nødvendigvis stemmer, så kan man begynne å tvile. Det betyr absolutt ikke at du ikke får lov å tro det, men det kan bli utfordret. Både bibelsk, filosofisk og etisk.

Min opplevelse av den akademiske tilnærmingen til teologi, har på mange måter styrket og bekreftet mye av min tro. Det har vært utrolig givende å få bekreftet de fleste av mine personlige overbevisninger. At de har både teologisk og historisk forankring. Samtidig så har jeg oppdaget nye sammenhenger mellom tro og levd liv. Mellom tro og etikk. Mellom tro og verden. Jeg har oppdaget at den kristne tro er det eneste livssynet som “går opp” og henger sammen logisk, med hele verdensforståelsen min. Men andre ord, har jeg lært hvordan forkynne Guds eksistens ikke bare gjennom Bibelen, evangeliet og troen, men også gjennom Skapelsen. At man kan finne Gud i Han sitt skaperverk, ved observasjon. Men andre ord, hvordan Gud åpenbarer seg i det Skapte. Jeg har også lært at man kan komme frem til en Gudserkjennelse ved bruk av fornuft, logikk og etikk. Sider av vår tro som er trosstyrkende for min del, og gode verktøy for det arbeidet som ligger foran.

Dette er gjerne ikke ting det er blitt undervist i, men ved å studere teologihistorie, dogmatikk, etikk med tilbehør, har de for min del satt i gang mange prosesser hvor spørsmålet mitt alltid er: Hvor er Gud her? Ikke fordi jeg ikke tror Han er der, men på grunn av at jeg vet Han er der, men ønsker oppdage hvor Han peker. Hva Han vil jeg skal se. Hva Han vil lære meg her og nå.

Noen av dere lurer kanskje på om det undervises i “liberal” eller “konservativ” teologi? Verken eller, er min erfaring. Undervisningen er temmelig teologisk nøytral men foreleserne har sine ståsteder som de ikke legger skjul på eller prøver å fremme. Jeg opplever at alle ståsteder respekteres. Også uenigheter, og sagt på en fin måte, det finnes medstudenter som sitter langt på hver sin gren av den liberal-konservativeskalaen.

Men det er ingen bibelskole, men et universitet.  For min egen del, så har det akademiske gått veldig bra. Det jeg oppdaget tidlig og som overrasket meg litt, var at man ikke kan forankre sitt eget trosliv, i studiet. Troslivet mitt må forankres utenfor studiet.

Det beste med hele studiet, er folkene. For noen fantastisk kjekke folk! Både studenter og forelesere. De diskusjonene og samtalene vi har er utrolig givende og verdifulle. Folk som vil hverandre vel og hvor de fleste har respekt for at det finnes forskjellige bakgrunner og meninger.

Da jeg startet studiet, tenkte jeg at jeg ikke kom til å henge mye på campus, men bare være på undervisning og dra etterpå. Den planen røk allerede første dag. Medstudentene gjør hele studiet utrolig givende. Vi får ha dype og viktige samtaler. Diskutere teologi og stille hverandre spørsmål som styrker troen. Helt fantastiske mennesker og studiet hadde vært mye kjedeligere, mindre verd og tyngre, uten dem. Takk.

Om jeg anbefaler prestestudiet? Absolutt, men tenk over hva motivasjonen din er. Å være prest er ingen enkel jobb og krever mye av deg personlig. Studiet er med å forbereder deg på mangfoldet av meningene som finnes der ute, for de finnes også inne i studiet. Sånn må det være, for man er ikke prest i et vakuum, men i verden.