Da jeg satt meg ned for å skrive denne preken, ba jeg som alltid til Gud om at Han må vise meg hva Han vil vise oss med dagens preken. At Han hjelper meg å se hva Han har på hjertet.

Jeg hang meg umiddelbart opp i de to første versene. Spesielt vers 2.

Der står det:

Da Jesus så folkemengden, gikk han opp i fjellet. Der satte han seg, og disiplene samlet seg om ham. Han tok til orde og lærte dem:

Jesus underviste disiplene sine

Da jeg slo opp i den greske teksten, grunnspråket som Det nye testamentet er skrevet på, så oppdaget jeg en liten detalje. På norsk står det at Jesus lærte dem. På gresk er det ordet διδάσκω (didasko) som er brukt. En bedre oversettelse enn at Jesus lærte disiplene sine, syns jeg, er at Jesus underviste disiplene sine.

Forskjellen mellom å lære bort noe og å undervise er subtil, men det er en forskjell. Å undervise er en mer formell og systematisk videreformidling av kunnskap. Man kan lære noen å fiske, men å undervise i fisking er noe mer enn selve handlingen å fiske. Det ligger noe mer i det å undervise. Man kan også undervise noen uten at de har lært noe som helst. Og man kan lære noe av noen uten at vi har undervist dem. Alle som har lest Bibelen vet at disiplene ikke alltid lærte det som Jesus underviste dem i, for å si det sånn.

Undervisning i menneskesyn

Men hva er det Han underviser dem i? Hvorfor trakk Han seg tilbake med elevene sine for å undervise dem? For dette er ord som var rettet til disiplene. Hadde det skjedd noe, eller hadde Jesus sett noe som gjorde at Han måtte gå mer i dybden? Det vet vi ikke.

Om folkemengden hørte Ham undervise eller ikke, er jeg usikker på. Det Bibelforskningen sier, er at Jesus underviste disiplene om hva det betyr å være en disippel, mens folkemengden samlet seg rundt og hørte på. Var vitner til det som ble sagt.

I dagens utvalgte tekst underviste Han disiplene sine om mye, men i dag tror jeg vi skal se nærmere på en sentral del av det Han underviste dem i: menneskesyn.

Rett og slett underviste Han dem i hva Gud ser i oss mennesker, og hvilke planer Gud har for mennesker som kanskje ikke alltid ble vel ansett i samfunnet ellers. De som ikke nødvendigvis opplevde seg selv som vellykkede. De som sørger, de som er åndelig utilstrekkelige, de som blir urettferdig behandlet av verden. Ikke bare menneskesyn, men Han løfter opp de lave og sier at de er salige.

Salig: noe man er, ikke noe man føler

Salige er et ord vi ikke bruker mye i dagligtale, og det er vanskelig å oversette den greske betydningen med bare ett ord. μακάριος (Makarios) er det greske ordet som i vår Bibel er oversatt med «salig».

Det betyr velsignet, privilegert, lykkelig, favorisert, heldig. Legg merke til at bare ordet lykkelig er en følelse, mens de andre er adjektiver om en identitet. Ikke noe man føler, men noe man er.

Og det tror jeg er et av poengene til Jesus. Hva man føler, definerer ikke hvem man er. Hva man føler, definerer ikke hvordan Gud ser oss eller hvem Han sier at vi er.

Gud ser med et annet blikk

I salighetsprisningene viser Jesus oss at Gud ser på oss med et annet blikk enn det vi mennesker ser hverandre med. Selv om noen lever liv som er ekstra utfordrende. Kanskje fattige. Kanskje mange urettferdige ting har skjedd. Kanskje du er i sorg etter at noen du elsker, er gått bort. Kanskje du strever med å tro på Gud, selv om du ønsker det av hele ditt hjerte. Kanskje du er en som skaper fred og er barmhjertig, men blir møtt av verdens kalde og dømmende skulder.

Kanskje du opplever det som utrolig vanskelig å føle at du er velsignet, privilegert, lykkelig, favorisert, heldig. Det er ikke vanskelig å forstå at man kan føle det motsatte når livet er tøft. Det er vanskelig nok når livet er godt eller bare sånn passe.

En dag skal alt gjenopprettes

Men en dag. Ikke nødvendigvis i denne verden, men i neste med Gud, så skal alt dette gjenopprettes. For Gud har ekstra medfølelse og omsorg for de fattige. De som opplever urettferdighet. De hjelpeløse. De som sørger. De som kjemper for fred, men blir møtt med hat.

Jesu store bud, etter å elske Gud av hele vårt hjerte, er å elske vår neste som oss selv.

Det Jesus gjør i dagens tekst, er å undervise disiplene sine og, nå gjennom Bibelen, oss, om vårt menneskesyn og hva Hans menneskesyn er.

Å se verden slik Gud ser den

Vi er alle kalt til å følge Jesus og prøve etter beste evne å se verden og sannheten som Han. Vi er kalt til å se verden slik Gud ser den. Det vil vi aldri klare fullt ut, men vi kan prøve.

Dette sier jeg ikke for å gi noen dårlig samvittighet, og jeg er 100 % skyldig i selv å være utilstrekkelig. Men her i San Francisco har vi mange hjemløse og fattige. Mange som kler seg, oppfører seg og lever radikalt annerledes enn de fleste av oss.

Hva ser vi?

Når vi går forbi en hjemløs, ruset på fentanyl og med psykiske problemer. Hva ser vi? Ser vi bare den hjemløse, eller ser vi en som er elsket av Gud?

Hva ser du når du møter noen som har behandlet deg urettferdig og såret deg? Hva ser du i familiemedlemmer hvor konflikt har oppstått, og skillet er blitt så stort at man ikke kan være i samme rom lenger?

Hvem ser du på den andre siden av bordet når du diskuterer med noen som du fundamentalt er 100 % uenig med? Som du mener har farlige tanker om verden og samfunnet?

Det er lett å elske dem som ligner oss

Det er lett å se og like andre mennesker som er like en selv. Å se dem med kjærlige og tillitsfulle blikk. Å ønske at de som er like en selv skal være velsignet, privilegert, lykkelig, favorisert og heldig, det er lett.

Det er lett å elske sin neste når din neste er lik deg selv.

Hvor enkelt er det å elske de som er annerledes? De som faller utenfor boksen? Trenger ikke være store ting.

Den trange norske boksen

Og nå skal jeg si noe som vil provosere enhver nordmann. Dette er min observasjon, så dere får kjefte på meg hvis jeg tar feil.

Nordmenn, generelt og spesielt de som bare har bodd i Norge, er, etter mitt syn, kanskje de verste til å dømme, kommentere og skyve vekk andre folk som er annerledes. Det er derfor vi er så livredde for å skille oss ut.

Vi tar avstand fra de som ikke oppfører seg som oss. Kler seg som oss. Ser ut som oss. De som ikke passer inn i den trange norske boksen. Vi nordmenn er eksperter på å kommentere de som er annerledes.

Vi har kanskje et menneskesyn som sier at du er verdifull så lenge du er en som oss. Kanskje det ikke handler om verdi, men at man holder avstand.

Er du annerledes, så får du kanskje finne deg andre å være med. Det er påfallende hvor mange kommentarer nordmenn som kommer på besøk her i SF tillater seg når de ser dem som er annerledes i gatene her. Jeg tror absolutt ikke at dette er gjort med et ondt hjerte. Jeg tror det er fordi vi er så vant til å leve i en monokultur at det er vanskelig å se seg selv utenfra.

Noe så enkelt som et navn kan skille deg ut og gjøre en nordmann skeptisk.

Da jeg kom hit til Sjømannskirken, ble jeg møtt med mange kommentarer som gikk cirka som dette: «Hvordan kan man sende en norsk sjømannsprest som ikke har norsk navn en gang? Snakker Han ekte Norsk?» Det skal ikke så mye til. Nå som de har lært meg å kjenne og jeg er vurdert som norsk nok, så blir man akseptert.

Et blikk som forplikter

Når Gud ser på den hjemløse som salig, så forplikter det oss til å revurdere vårt eget menneskesyn. Når Gud ser på den som er fattig i ånden som salig, så forplikter det oss til å revurdere vårt eget menneskesyn. Når Gud sier så tydelig og radikalt at mennesker som lider i dag, er salige, så forplikter det oss til å revurdere vårt eget menneskesyn.

Jesus går så langt at Han sier at vi skal elske våre fiender og be for dem som forfølger oss. Til og med de som gjør oss ondt, har verdi i Guds øyne og er elsket av Gud. De skal absolutt bli ansvarliggjort, men de er fremdeles elsket.

Du er salig, av nåde

Men dette handler ikke bare om menneskesyn, men også om egenverdi. Jesus i Bergpreken, som dagens tekst er hentet fra, forteller oss at selv om vi møter mye urettferdighet her i livet. Sorg, sykdom, tvil. Så er vi også velsignet, privilegert, lykkelig, favorisert, heldig, og dette er noe Jesus ønsker at vi skal vite.

Vi er ikke alt dette fordi livene vi lever er så gode eller vanskelige. Det er ikke vår prestasjon. Det er fordi Han tilegner oss disse identitetene. Det er Gud som gjør oss velsignet. Det er Gud som gjør oss privilegert. Det er Gud som vil gjøre oss lykkelig. Det er Gud som favoriserer oss, fordi Han har villet det.

Så må man huske at Gud ikke har lovet oss et 100 % rettferdig liv eller et liv uten tvil, sorg, smerte og sykdom. Men det er en trøst i at, på tross av vår livssituasjon, så elsker Gud oss. Ikke på grunn av at vi er vellykket eller fikser livet. Ikke på grunn av noe vi har gjort. Men fordi Han har skapt oss i sitt bilde.

Når Jesu blikk provoserer

Jesus lover også noe annet i teksten, som ikke umiddelbart oppleves som positivt, men en konsekvens hvis man følger etter Jesus og klarer å se verden litt mer som Han.

I vers 11 og 12 står det:

Ja, salige er dere når de for min skyld håner og forfølger dere, [lyver] og snakker ondt om dere på alle vis. Gled og fryd dere, for stor er lønnen dere har i himmelen. Slik forfulgte de også profetene før dere.

Med andre ord, så vil det å låne Guds medmenneskelige blikk kunne provosere verden så pass mye at vi kan bli forfulgt. At måten man ser andre mennesker på, ikke kan bli akseptert av verden.

Jeg tror det er fordi det provoserer mange langt inne i sjelen. For i den kristne nestekjærligheten så speiler vi vårt eget menneskesyn. Hvis vi møter et menneskesyn som er likt Kristi, så avkles vi samtidig vårt eget, som er fullt av dobbelmoral og selvgodhet. Så enten må vi endre oss, eller så må vi forfølge dem som forkynner Guds evangelium og deler Hans blikk. De som underviser videre det som Jesus har lært oss.

Fra mørket til lyset

Hvor dette hatet kommer fra? Hatet som gjør at vi lever i en tid hvor kristne er den mest forfulgte menneskegruppen i verden. Et moderne samfunn hvor, ifølge Åpne Dører, over 5000 kristne blir drept på grunn av sin tro hvert år. Hvor 365 millioner kristne blir forfulgt på grunn av sin tro. På grunn av sitt syn på menneskeheten. Som forkynner Guds evangelium. Hvor kommer alt dette hatet fra?

Vel, det kommer fra mørket, og mange foretrekker mørket fremfor lyset. For i lyset vil man se sin egen utilstrekkelighet. Hvis man fokuserer på den, så blir livet svært vanskelig. Men hvis vi løfter blikket mot saligjøreren, Jesus Kristus, og låner Hans blikk, så vil du se den enorme velsignelsen som er lagt på ditt liv, i blikket fra Jesus Kristus.

Ære være Faderen, Sønnen og Den hellige ånd. Han som var, er og forblir en sann Gud fra evighet til evighet.