Den som tier, samtykker

Tidlig i januar, fikk jeg oppleve flere taler av David Wagner under Åpen Himmel på IMI. David har mange nådegaver og personlig satt jeg igjen med mange tanker, inntrykk og bilder etter hans undervisning.

Uten at han gjorde et stort poeng ut av det, så er det én setning som har hengt seg fast den siste måneden. En setning jeg bare ikke klarer gi slipp på. Verden rundt meg bekrefter den og drar setningen frem igjen, igjen og igjen.

Hvis du har fulgt med i media den siste tiden, så finnes det en stor debatt om kommentarfelt i nettaviser. Flere og flere avviser stenger ned sin kommentarfelt eller vil sterkt moderere dem.

Hvorfor? Trolling!

Hvis du har lest et kommentarfelt eller to de siste årene, så vil du nok ha full forståelse for hvorfor de stenges. Det sies at kommentarfeltet i f.eks. Stavanger Aftenblad domineres av 19 personer som står for 80% av alle kommentarer. Flertallet, hvite menn som ikke beriker debatten, for å si den sånn. At de skremmer de fleste andre vekk, er i alle fall sant. Hva skjer? Vi tier.

Sosiale medier er dessverre gått fra en sosial diskusjonsarena til kamparena hvor alt er lov. Hvor det å lytte, veie argumenter, innhente synspunkter og fakta er blitt kastet i søpla fordi det viktigste er kampen, konfrontasjonen og trollingen. Hva skjer? Vi tier.

Samtidig lever vi i en tid hvor mange lett blir krenket hvis de blir motsagt. Debatten handler ikke om synspunkter, men om at man blir krenket når motparten utfordrer standpunkt ditt. Hva skjer? Vi tier.

Debatter om abort, bompenger, alkohol, #metoo, ekteskap, blir polarisert. Det blir så trollet i hel av ytterpunktene av meningsbærerne at min påstand er at folk flest, tier.

Man tenker kanskje: Dette er en kamp jeg ikke orker gå inn i. Ikke vits å gå inn i debatten siden det er person som angripes, ikke sak. Har man skrevet en kommentar så har den blitt trollet i hel før man har fått hentet en ny kopp te. Jeg velger å tie eller diskutere saker med likesinnede i lukkede rom.

Da dukker spørsmålet opp: Gjør det noe at man tier og ikke sier ifra om sin egen mening? For demokratiet og ytringsfriheten så er det i alle fall et problem. Men det er et større problem også.

Her dukker setningen til David Wagner opp, og som jeg er blitt veldig enig i: “Det man ikke sier imot, blir en del av vår kultur.” Kjenn litt på den setningen.

“Det man ikke sier imot, blir en del av vår kultur.”

night television tv video
Photo by Tookapic on Pexels.com

Et enkelt eksempel er f.eks. programserien Paradise Hotel. Hvis man hadde spurt foreldre om de ville ha sendt sitt barn til den TV-serien, så vil jeg påstå at 99% ville sagt nei. Kanskje mer en 99%. Var det store protester imot serien da den ble lansert? Ikke særlig, slik jeg husker, selv om den var kontroversiell. Hva har skjedd? Legg merke til setningen du nettopp leste. …”selv om den var kontroversielt.” Er den kontroversiell i dag? Nei. Det er en del av vår kultur. Nå er det andre serier som er kontroversielle. I morgen er disse en del av vår kultur.

Vi ser tusen av slike ting som blir uimotsagt og som integreres i vår kultur, hver dag. Steg for steg. 

På den mer alvorlige siden så ser man en politisk sterk høyrefløy som får lov å gå nærmest uimotsagt i Europa og USA. Er det et slik samfunn vi vil ha? Igjen?

Denne bloggposten handler ikke om å være moralist mot Paradise Hotel eller andre saker. Det den handler om er:

Syns du at det er i orden at ting du finner forkastelig, umoralsk, feil eller urettferdig, blir en del av vår kultur?

Hvis du ikke syns det, er du villig til å ta konsekvensen?

Hvis du ønsker at kulturen du lever i, skal ta en annen retning, så er jo dette gode nyheter. Du må du tørre å si ifra. Ikke på den måten som stenger kommentarfelt eller får rullegardinene til å gå ned på dine ytringsmotstandere. Men en debatt hvor man fremmer synspunkter om samfunnet vi lever i. Beskriv hvordan du ser verden og hvordan du ønsker at vår felles kultur ser ut fremover. Synspunkt er bra. Standpunkt er ubrukelig.

Hvis du lurer på hvorfor ytringsfrihet må være fraværende i autoritære samfunn, hvorfor løgner blir presentert som «alternative fakta» eller hvorfor det man vil anse som moralsk forkastelig blir raskt angrepet og stemplet som oppgulp fra mørkemenn, så husk setningen til David:

“Det man ikke sier imot, blir en del av vår kultur.”

Er du kristen, så har vi et spesielt ansvar for hele samfunnet. Vi kan ikke bare låse oss inne i bedehusene og snakke om verden der ute. Vi er en del av verden der ute og personlig så vet jeg at den ville vært bedre, hvis flere av oss hadde sluttet å tie.

Og nei, det handler ikke om omvendelse. Den tar Han seg av. Det handler om ren kjærlighet til medmenneske.

 

 

Alain Fassotte er blogger, foredragsholder og CEO i Sometier AS

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s