I dag må jeg få ut litt frustrasjon og dele noen opplevelser fra mitt kristenliv. Ikke noe frustrasjon egentlig. Heller et stort: Hvorfor har ingen sagt dette til meg før!

Og ja, du er advart. Det er forkynnende og handler om Gud.

Etter at jeg ble velsignet med Herrens klem og satt fri, satt jeg igjen med en frustrasjon, nesten irritasjon, rettet mot kirken og andre kristne. Jeg var ikke sur, men snurt. Snurt fordi ingen hadde sagt noe. Snurt fordi jeg hadde kastet bort mange år av mitt liv i uvitenhet og på tull. Snurt fordi at jeg mistet min tro blant annet fordi ingen hadde forklart meg hele bildet.

I løpet av mitt halvlange liv, skulle man tro at noen hadde fortalt meg noe av det jeg nå opplever som det mest sentrale i den kristne tro? Noe av det aller viktigste. Etter flere år på katolsk kostskole, menighetsråd, fellesråd, jobb i kirken, husfelleskap, bibelgrupper, etc. var det jo naturlig at noen hadde sagt dette til meg?

Du vil kanskje tenke at min åpenbaring er, åpenbar. At man bare trenger lese Bibelen, så ville man forstått dette med en gang.

For meg har det vært som å gå alene i blinde og plutselig snuble i en kiste av gull. Kista har alltid vært der og mens jeg har famlet, har andre stått smilende og sett på famlingen min. Vel vitende hvor kista står. Men dette bildet stemmer ikke.

Bildet jeg sitter med nå, er at jeg har gått i blinde, sammen med mange andre kristne. Noen få har funnet kista, tatt av seg maska og prøver rope høyt hvor kista står. Problemer er at vi som famler i mørke, diskuterer så høylytt hvor vi mener at kista står, at vi ikke hører de som allerede har funnet den.

Jeg er ingen teolog, så dere må ta min sofateologi for det det er; mine tanker og refleksjoner. Ikke mer eller mindre.

Hvorfor har ingen fortalt meg at det er mye mer? Mye mer! At min trosbekjennelse ville få meg til Himmelen, er en selvfølge. Troen på at Jesus Kristus er nøkkelen til evig liv. Det står tydelig i Bibelen. Amen! Årsaken til min “snurthet” er at det er enda mer enn dette! Det er mer en “bare” evig liv. Mye mer!

Jeg har et bildet på at troen på Jesus Kristus får deg inn døren. Min opplevelse og sorg er at jeg ser at flere har kommet inn døren, men står med blikket rettet mot døren de gikk inn i. Noen med nesetippen millimeter fra dørhåndtaket.

Hvis man bare er villig til å snu seg. I tro. Vil man oppdage at det er mye mer. Så fantastisk mye mer! Gud skapte oss mennesker i sitt bilde. Hvorfor? Fordi Han ønsker å ha en relasjon med oss og at vi skal ha relasjon med hverandre. Ikke bare en relasjon i himmelen. En relasjon her og nå.

Jeg har en drøm om at flere snur blikket vekk fra døren og ser inn i Guds rom hvor du kan få en personlig og nær relasjon med Herren. Jeg har en drøm at du tør ta det første skrittet inn i rommet og ser hvordan veien åpenbarer seg mens du går den. Jeg har en drøm om at du finner gullkisten og får oppleve noe av det jeg har fått oppleve. At Gud ikke er fjern og uoppnåelig, men nær og kjærlig.

Jeg har derfor skrevet noen punkter med ting jeg ønsket jeg visste første gang jeg var kristen eller da jeg ikke var troende.

• Vi har en levende Gud

Gud er ikke noe som er langt vekke eller stuet vekk i et kirkebygg. Gud er her, nær deg. Hele tiden. Vi har en levende Gud som ønsker ha en unik relasjon med deg. Ikke bare ønsker han å ha en relasjon med deg, Han er i deg. Er ikke det fantastisk? Gud har gjennom Den Hellige Ånd tatt bolig i deg! Den levende Gud! Han vil ikke bare ha en relasjon på søndager, men hver dag. Hvert sekund. Han lengter etter å være med deg. For meg er selve meningen med livet blitt så tydelig. Meningen er å ha en levende relasjon med Han og vi med hverandre. For hvis Den Hellige Ånd har tatt bolig i oss, så er vi også alle i Han, i samme familie. Guds Familie.

• Gud ønsker at du skal komme inn i Hans rom 

Gud ønsker at du skal snu blikket ditt fra utgangsdøren og rette det inn mot Hans evige rom. Han ønsker å spasere med deg og vise deg sin kjærlighet, herlighet og sine under. Når du snur deg fra døren, ser du ikke hele rommet umiddelbart. Bare 1-2 skritt fremfor deg. De skrittene må tas, hvis man ønsker se mer. Han åpenbarer seg bare stykkevis, men relasjonen og kjærligheten er hel. Å tro på Gud har for meg gått fra tro/ikke tro på Gud, til en reise med Gud. Jeg tror at mange opplever at valget, å tro på Gud, er selve målet. Jeg tror det bare er begynnelsen. Du kommer inn døren og til himmelen ved troen på Han. Men du kan også ha en personlig relasjon til Gud, her i dette livet.

Jeg har et bilde om den dagen jeg kommer til himmelen. Da vil jeg se mange stå redde, overveldet og usikre når de møter Herren. Jeg ønsker å ha en så nær relasjon med Han, her på jorden, slik at vi kan møtes med en «High Five» og en ordentlig klem mens Han sier; «endelig er du her og godt jobba!»

• Gud elsker lovsang og familie 

Du kan lovprise Herren i alt du gjør, men Han elsker når vi samles i fellesskap som familie og lovpriser Han. Lovsang var noe av det jeg i starten opplevde som utfordrende. Salmesang og orgel, gir meg absolutt ingenting. Lovsang med band og lovsangere var underholdende, men hendene gikk ikke opp i taket, for å si det slik. Samtidig så opplevde jeg en sterk tilstedeværelse av Den Hellige Ånd hver gang vi møttes i lovsang.

For min egen del, så sang jeg lite i starten, men ba mye i stedet. Jo mer lovsang, jo sterkere åndsnærvær ble det. Er det ikke rart at man kan gå inn i en katedral og kjenner hvor lite ånd der er, men komme inn i et konferansebygg og bare kjenne at verden dirrer av Ånd!? Bygget betyr ingenting. Det er lovprisningen og fellesskapet Gud elsker. Ikke bare i et anonymt fellesskap, men i et familiefellesskap hvor vi lovpriser sammen, ber sammen, ber for hverandre, hjelper hverandre, løfter hverandre opp og ser på hverandre med broderlig og søsterlig kjærlighet.

 

Og ja, nå synger jeg som bare det :) Dog hendene er ikke helt i taket enda.

Jeg vet ikke hvor du er i livet. På utsiden eller innsiden av døren. Blikket mot døren eller langt inne i rommet. Jeg håper at denne bloggposten vil bety noe for noen. Disse små åpenbaringene har hatt enorm betydning for meg. Så kanskje kan de bety noe for andre også. Det er opp til Han. (Markus 4:28)

Hvis du ikke har gått inn døren enda, men har lyst, så er det superenkelt. Du kan komme akkurat som du er. Ikke noe krav til å ha levd et fromt liv eller noe sånn. Ønsker du gå inn døren, så velger du bare å gjøre det.

Den gang jeg valgte å gå inn døren, sa jeg høyt: Ok, Jesus! Jeg velger å tro på deg. At du er Guds sønn og døde på korset for mine synder. At du sto opp igjen for å gi oss evig liv.

Ellers vil jeg anbefale Frelsesbønn:

Gode Gud,
takk for at du elsker verden så høyt
at du sendte din sønn for å dø for oss.
Jesus, takk for at du tok bort all
min synd på korset og har gitt meg
evig liv.
Jeg tror på at du sto opp igjen og lever i dag.
Jeg vil være en etterfølger av deg.
Fyll meg med din hellige ånd!

Går du inn døren så tørr å se innover. Der finner du en nær relasjon med Gud.

Amen

A

Følg gjerne Alain på Facebook slik at du får med deg neste innlegg :)