Er du flink til å lytte?

Lytter du når folk snakker til deg? De fleste, inkludert meg selv, vil nok svare bekreftende at vi lytter til hva folk sier. Om vi kategoriserer oss selv som gode lyttere, vil nok variere.

Jeg har tidligere skrevet at vi har en overflod av digitale kontaktpunkter men mangel på meningsfulle relasjoner. Vi har overflod med overskrifter men mangel på innhold. Vi har overflod med meninger men mangel på empati. Vi har overflod på standpunkter men mangel på synspunkter. Vi har overflod av informasjon men mangel på visdom. Vi har overflod av monologer men mangel på dialog.

Men hvordan står det da til med lyttingen våres i det mellommenneskelige livet? Der vi sitter ansikt til ansikt. Ser hverandre i øynene og mobilen er lagt vekk. I gruppe, som ektepar, familie, kollegaer eller venner. Hvordan står det til med vår evne til å lytte? 

De siste 3 ukene har jeg gått gjennom en Oops! fase når det gjelder mine egne evner til å lytte. Fra en skala på 1 til 10 ville jeg tidligere gitt meg selv en karakter mellom 6 til 7. I dag vil jeg gi meg en 2.

Sannheten er at jeg er elendig til å lytte og det tror jeg du også er.

Det hele startet med et 5 ukers kurs jeg tar. Hver onsdag setter jeg av 3 timer til å lære mer om meningsfull relasjonsbygging. Tema første kveld var lytting.

Lytting handler ikke bare om å høre. Det handler like mye om å stenge ned vår hyperaktive hjerne som leter etter motsvar, kommentarer, argumenter, forsvar, historier som ligner eller overgår, trøst og så videre. Kan du fokusere på det som blir sagt, samtidig som du er i ditt eget hode? Har du gått fra lytting til kommentering?

Prøv denne øvelsen:

Be noen fortelle om seg selv i 1 min mens du bare lytter. Du har ikke lov å si ett eneste ord. Etter 1 min så skal du fortelle om deg selv i 1 min, mens den andre tier.

Det første du nok vil oppdage er at selv om du ikke sier noe, så sier tankene dine MYE! Muligens tenker du på å hva du skal svare på det du blir fortalt. Du tenker garantert på hva du skal si når han er ferdig. Du er kanskje i gang med å forme din egen historie som du snart skal fortelle. Det er godt mulig at du minnes en tilsvarende situasjon fra ditt eget liv eller noe enda bedre. En historie fra en kompis som ligner, men som er mye verre. Du hører muligens stikkord fra det den andre sier, men du får ikke med deg hele fortellingen.

En ting er i alle fall sikkert. Du lytter ikke. Egentlig.

woman wearing white high top shoes
Photo by Dương Nhân on Pexels.com

 

Kanskje det bare er meg eller at det er en manneting. Kanskje du fikser dette lett. Jeg vil påstå at de fleste av oss, egentlig, er elendige lyttere.

Har du noen gang fortalt om en opplevelse for så å bli avbrutt og overgått av en lignende opplevelse? Har du pratet om noe vanskelig og den du forteller det til gir deg en kvasi-løsning halvveis i fortellingen? – Som om du ikke allerede hadde tenkt i det hele tatt? Har du noen gang fått svar på spørsmål du ikke en gang har stilt? Er dette ting du har gjort selv? Er ikke dette ting vi nesten opplever daglig?

Vi gjør ikke dette for å være onde eller empatiløse. Tvert i mot så tror jeg at vi nettopp gjør dette fordi vi tror at det hjelper, viser empati eller bidrar til samtalen. Sannheten er kanskje motsatt.

Hvorfor er ufiltrert lytting viktig? Jo, fordi det å bli lyttet til handler først og fremst om å bli sett og forstått.

Den som forteller ber sjelden om at du skal løse problemet eller oppgaven for han. Han ønsker bare at du skal forstå det han bærer på. Når du velger å ikke lytte aktivt og svarer tilfeldig, bryter du den tillit fortelleren har til deg. Hans historie blir kanskje da ufortalt. Ufortalte historier, tanker og følelser har en tendens til å gnage sår som det kan ta lang tid å lege.

Hvordan kan man lytte?

Jeg er langt fra noen ekspert og dette er bare mine egne tanker. Prøv å fokusere på det den andre sier. Når tankene kommer og forstyrrer, så arrester de og sett de i et pause-fengsel.

Hva ditt motsvar, forsvar eller argument er finner du når motpart er ferdig med sin fortelling. Du kan selvfølgelig lage bekreftelse-lyder, nikk, smil, tårer. Det viktigste er at fortelleren får sagt det han ønsker å si uten at du står i veien for deg selv.

Prøv. Det er vanskeligere enn du tror.

Alain

 

Alain Fassotte er foredragsholder, ultraløper, inspirator og CEO i Sometier AS

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s