Hva er din historie?

Har du noen gang sittet i et vindu og sett på menneskene som bare går forbi? Studert de i 2-3 sekunder før de forsvinner utenfor vindusrammen? Vi observerer gange, klær, ansiktsuttrykk og blikk. Inne i hodene våre dannes det raskt små bilder av hvem disse menneskene er. Hvor de kommer fra, status i samfunnet, attraktivitet og selvbilde.

Du vil kanskje danne deg et bilde om de er lykkelige, vellykkede, ulykkelige, rike, fattige, sosiale eller ensomme. Du kunne muligens tenkt deg å bli kjent med noen av dem. En liten affære kanskje? Han var jo søt.

Denne øvelsen virker kanskje uskyldig, men jeg vil påstå at de fleste av oss sitter i et vindu og setter mennesker i bås store deler av livet. Fysisk eller digitalt bedømmer vi mennesker ut i fra øyeblikk på 2-3 sekunder. Ikke bare observerer vi verden innenfor disse begrensede vindusrammer, men vi liker selv å vise oss frem innrammet, gjerne i sosiale medier.

Utfordringen med sosiale medier er ikke at det er løgn. Et bilde fra ferien, den romantiske middagen og den flotte utsikten er sann. Det er bare ikke hele sannheten. Det er imidlertid den virkeligheten vi ønsker å fremstå i. Det er et et atom av virkeligheten. Et støvkorn.

Vår forståelse av andre mennesker er som å stå i et kontorbygg med mange vinduer. På den andre siden av veien står personen du observerer i et tilsvarende vindu. Der står dere og bedømmer hverandre. Dere er dømt til å ta feil. Hver gang.

worm s eye view photo of plane between two high rise buildings
Photo by jacoby clarke on Pexels.com

Gjelder dette bare sosiale medier? Ikke i det hele tatt. Sosiale medier er bare digitalisering av vår menneskelige atferd og derfor er det enklere å identifisere vår atferd der. Vi gjør akkurat det samme i virkeligheten. Vi danner øyeblikksbilder av folk og fremstiller våre beste sider i bilder, gjerne med filter på.

Det vonde med alt dette er at vi dømmer andre mennesker og blir bedømt på feil grunnlag. Du ser, disse bildene er nettopp bare bilder. Det er ikke hele historien.

Når du ser en tigger på gata, ser du tiggeren. Når du ser mannen i den dyre bilen og dressen, så ser du bare suksessen. Når du ser jenta med læringsvansker, ser du kanskje bare svakhet. Du ser ikke at tiggeren er en FN veteran som har tjenestegjort for landet ditt og sett ting som hadde fått deg til å krølle deg sammen i fosterstilling. Du ser ikke familien til den suksessfulle mannen som er i full oppløsning. Du ser ikke moren til jenta med læringsvansker, i en hverdag med rusproblemer. Du ser bilder, ikke historien.

Du har også en historie. Vil du bli bedømt utifra historien eller utifra korte bilder?

I sosiale medier så kan du til og med nå lage din egen “story”. Oversett story med fortelling, altså en fiktiv sådan. Det er ikke din eller andres historie.

Så hva kan vi gjøre utenom å bli bevisst på at våre fordommer dannes på feil grunnlag?

Gå vekk fra vinduet ditt. Ta heisen ned til første. Gå ut med en kopp kaffe og se om den andre gjør det samme. Bli trygg på hverandre og del hverandres historier. Resultatet blir at man går fra fordømmelse til relasjon. Fra ugne blikk til forståelse. Fra ignorering til hjelpende hånd. Kanskje den største oppdagelsen av alle er at alle mennesker har en historie og at vi alle har samme verdi. Vi er bare blitt polert av verden på forskjellige måter.

Alain

 

Jak 2,8

 

Alain Fassotte er foredragsholder, ultraløper, inspirator og CEO i Sometier AS

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s