Først må jeg takke for den utrolige generøse og varme tilbakemeldingen jeg fikk etter forrige blogginnlegg. At det betydde mye for mange er rørende og inspirerer til mer skriving. Jeg er blitt kontaktet av menn og kvinner fra 15 til 75 år. Kristne, ateister og agnostikere. Selv om min tro er tydelig, skal mine tekster være for alle. Jeg håper jeg lykkes med denne balansen også her.

Et spørsmål som har gnagd lenge på meg, er hvorfor vi ikke klarer leve ut våre evner, nådegaver og talenter mer enn det vi gjør i dag? Hva er det som begrenser oss i å få levd fullverdige, lykkelige liv, hvor vi når vårt potensial?

De fleste tenker vel på idrettsstjerner, kunstnere og andre kjendiser når man hører ordet talent? Men er det sånn at disse evnene våre alltid skal medføre offentlig suksess, hvis det skal kunne kalles talent?

Jeg tror nemlig at vi alle er skapt med talenter, nådegaver og evner. Jeg tror på at disse er blitt gitt oss. Men uansett hva du tror på, så kan man vel ikke benekte at vi er noen fantastiske vesener med uante evner.

Tenk på hva vi mennesker har fått til i denne verden? Fantastisk, ikke sant. Vi hadde jo aldri klart alt dette hvis det bare var en og annen utvalgt som hadde evner. Alle har det og i en vid sjanger av talenter.

Alle har ett eller annet de er veldig flinke til. Eller, ikke nødvendigvis ER veldig flinke i, men har potensiale, en disposisjon, et utgangspunkt til å briljere i. Talent har ingenting med stjerne- eller kjendisstatus å gjøre. Talent handler om evner man er disponert til å mestre.

Å mestre! Ikke verdensmestre! Du har nemlig fått en fordel hvor du har en mulighet til å mestre. Være god i. Men for å mestre, må man øve, utforske og bruke evnene våre. Vi må tro på dem. For talent gror ikke alene.

En dag ble jeg spurt: «Alain, kan ikke du holde et foredrag og skrive om nådegaver og talenter. Eller sagt med andre ord, om det som frarøver oss tilgangen til å få brukt våre talenter?»

Jeg tenkte et kort øyeblikk. Hva kan jeg om det? Å finne ut av ting er kanskje et av mine talenter. Etter noen sekunder sa jeg: Greit! Det skal jeg gjøre. Men da må du sørge for at folk høre på! «Deal», sa Han!

Plutselig slo det i meg! Årsaken til DET som frarøver oss gleden av å bruke våre evner. Ikke bare ødelegger det for talentene våre. Det er mye større enn det. Bit for bit så ødelegger det den verden vi lever i.

Det starter i det små. Gjør oss usikre, nervøse. Lager klumper i magen og spiser selvtilliten vår før frokost. Mange ser DET dessverre i speilet hver morgen og holder dem våkne hver natt.

Det spiser talenter til frokost, lunsj og middag. Det ødelegger individer, mennesker og forhold. Karriere og ekteskap. Det lager splid, krig, fremmedfrykt og elendighet. Det skaper sult, fattigdom og rus. Det dreper empati, medmenneskelighet og kjærlighet. Det er en mester til å ødelegge selvbildet og skape sjalusi.

Det verste av alt er at det er særdeles smittsomt og at vi er blitt så vant til å ha det rundt oss at vi ikke ser det en gang. Vi smitter våre nærmeste helt ubevisst om konsekvensene om hvor skadelig det er.

Det kommer krypende inn i livene våre allerede i barndommen og kan styre oss resten av livet hvis vi ikke tar et oppgjør. Det er DET som ødelegger de viktige episodene i livene våre. Eksamen, intervjuet til drømmejobben. Når du ser drømmejenta, men… Når du våkner opp og lurer på om det er en god dag.  I alle de store og små tingene som definerer oss, har det en finger med i spillet.

Jeg vet om menn som skader sine nærmeste, som de elsker mest på jord, bare på grunn av DET de går å bærer på. Jenter som selvskader seg eller ikke tåler sitt eget utseende når de er 14. Gutter som ikke orker å leve livet og som hater seg selv og verden rundt.

Jeg tror vi kan være enige om at nådegaver og talenter er goder. Noe positivt, uansett om man tror eller ikke. Det jeg er 100% sikker på, er at DET jeg snakke om her, ikke kommer fra Vår Herre og er ondt. Og det er særdeles ødeleggende for oss alle.

For la oss legge fisken på bordet; Vi går alle rundt og bærer på noe som stinker i ryggsekken. Alle kjenner stanken og at noe er galt. Så la oss legge den råtne, stinkende fisken på bordet og erkjenne hva som er problemet.

Det jeg snakker om er tvil.

Tvil på deg selv. Tvil på evnene, gavene og talentene dine. Tvil på ektefellen eller partneren din. Tvil på kjærligheten, naboen, broren og søsteren din. Tvil på mor og far. Tvil på ditt eget verd. Tvil på andres verd. Tvil på intensjoner. Tvil på om verden vil deg godt. Tvil på affeksjon. Tvil på om livet er verd å leve, eksistensen og på din rolle i denne verden.

Tvil! Tvil er det største og sterkeste masseødeleggelsesvåpen i denne verden! Det verste! Det aller verste, er at ingen adresserer det en gang!

Vet dere hva? Jeg erklærer herved krig mot tvil!

Hvordan har vi kommet dit, at tvil er noe av det som er mest ødeleggende i verden? Hvorfor er det slik at vi lar noe som er så negativt få definere hvem vi er? Ikke bare definere, men får sitte ved roret og styre livene våre i helt feil retning?

Sist men ikke minst, hvorfor i all verden sår vi tvil hos andre? Når tvilen er så skadelig og vår egen verste fiende? Å så tvil, burde kriminaliseres. Burde ha samme strafferamme som grovt tyveri. Man frarøver jo et menneske et godt liv.

Se rundt dere. De fleste har det relativt bra. men innerst inne, så tror jeg mange sliter med tvil på et aller annet nivå. At det gjør det vanskelig for de fleste av oss å leve ut våre gaver og talenter, er i alle fall sikkert.

Jo mer jeg tenker på tvil, jo sintere blir jeg. Mest på meg selv. For som Gabrielle synger: “Det er så feil å bruke lupe, der jeg skulle brukt speil.” For kampen mot tvil, starter og ender med deg selv.

Så, hva er tvil?

I følge internettet er tvil en følelse. En følelse! Mer presist; en følelse av usikkerhet og mangel på overbevisning.

Det er ikke usikkerhet en gang! Det er en følelse av usikkerhet! En følelse av mangel på overbevisning!

Jeg vet jeg er mann og menn blir jo ofte kritisert for ikke å ta følelser på alvor, men hvordan i all verden kan noe så enkelt og dumt som en følelse skape så mye dritt.

Hvorfor lar du livet ditt begrenses av en følelse av usikkerhet? – En negativ følelse?

Jeg er ingen psykolog, teolog, geolog eller noen «log» i det hele tatt. Noen vil muligens påstå at jeg til og med mangler noen “lokk». Alt jeg sier må dere ta for det det er. Råd og tanker fra en helt vanlig mann.

I kampen mot tvil og i arbeidet med dette tema, har jeg funnet noen verktøy som virker for meg og som jeg ønsker å dele med dere.

Det første du må du skaffe deg er distanse mellom deg og tvilen. Du må få avstand for å se tydelig. Tvilen er en luring, ser du. Du kan ha alle fakta på bordet, men er tvilen der så betyr plutselig fakta nada. Ingenting. Tvil spiser fakta som lørdagsgodteri.

Tenk over situasjoner hvor du har latt tvilen stå i veien for evnene dine. Man blir så fokusert på tvilen i stedet for fokusere på det man kan eller prøver på. Du må derfor få den på avstand.

Så det jeg vil at du skal gjøre i møte med tvilen er å bli en drone! Erkjenn at tvilen er der. Er styrende. Fly rett opp som en drone og få overblikk over situasjonen. Få et allvitende, droneperspektiv.

Og mens du svever der som en engel, skal du stille deg selv 3 spørsmål.

1. Hva er fakta/sant i situasjonen?

Tvilen har en tendens til å endre perspektivet ditt til det den selv ønsker at du skal se. Med tvilen i nærheten vil du sjeldent se hva som er faktum i saken. Hva er sant i situasjonen? Vær så objektiv som du kan.

2. Har jeg grunn til å være usikker?

Tvil er jo en følelse av usikkerhet og mangel på overbevisning, ikke usikkerhet eller overbevisning i seg selv. Still deg selv derfor spørsmålet; Har jeg grunn til å være usikker eller er det tvilen som prater?

3. Er det usikkerheter jeg kan fjerne eller leve med?

Det er jo naturlig å være objektiv usikker. Det fine med usikkerheten er at den kan fjernes og den kan leves med.

Hvis man skal klare noe nytt, må man gjøre ting man aldri har prøvd før. Hvis du ikke feiler, så prøver du ikke en gang.

Spørsmålet er ikke om man kan fjerne all usikkerhet. Spørsmålet er, kan jeg leve med det mens jeg går veien mot målet?

Denne rasjonelle tilnærmingen er vel og bra og kan fungere godt alene. Utfordringen er at tvilen kan være slu og man kan trenge et verktøy til for å lykkes. For som sagt, tvilen er en tjukk sofagris som spiser fornuft og rasjonell tankegang som popcorn.

Mens du svever der oppe i dronen din og forbereder deg på en kamp om liv og død. Ikke din, men tvilens. Så skal du bruke det siste våpenet du har:

Du skal kjempe i stein, saks og papir.

Jepp, du leser rett. Du skal kjempe i stein, saks og papir med tvilen. Du vet hva stein – saks – papir er? Nei? Google it :)

Det er bare ett problem når du kjemper mot tvilen. Tror du tvilen spiller etter spillereglene? Han har vel aldri spilt etter regler noen gang i sitt liv.

Det fine er at du vet alltid hva tvilen velger i stein – saks – papir. Han velger alltid tvil! Det er det eneste våpenet han har. Hvis du prøver å kjempe i vanlig stein – saks – papir med tvilen, så vil du tape. Det du må gjøre er å finne noe som slår tvil. Alltid.

Her er hva jeg har funnet:

Det første du kan bruke er tro

• Tro på at du er skapt perfekt
• Tro på evnene dine
• Tro på din egen verdi
• Tro på talentet ditt, nådegaven din
• Tro på at arbeidet du legger ned er godt nok Tro på at planen og prosessen vil få deg i mål
• Tro på at de rundt deg vil deg godt
• Tro på at alt er mulig
• Tro på at selv om det er tungt nå, så er det lys der fremme

Tro knuser tvil hver gang. Tro er for meg et bevisst valg om at noe er sant. Jeg er overbevist om at hver en av oss har talenter, evner og nådegaver. At hver en av dere har noe unikt som vi andre ikke har. Men du må velge å tro på det selv. Å velge tro i kampen mot tvilen er en sikker seier.

Dessverre kan det å tro, det å være overbevist om at noe er sant, være vanskelig for mange.

Det andre du kan bruke i kampen mot tvilen som også er et valg.

Det er håp.

• Håp om at du er skapt perfekt
• Håp på evnene dine
• Håp på din egen verdi
• Håp om talentet ditt
• Håp om at arbeidet du legger ned er godt nok
• Håp om at planen og prosessen vil få deg i mål
• Håp om at de rundt deg vil deg godt
• Håp om at alt er mulig
• Håp om at selv om det er tungt nå, så er det lys der fremme

Som Nils Arne Eggen sa: “There is always hope in the hanging snore” eller som jeg liker å si : «Ikke sitt inne når alt håp er ute». Kom deg vekk fra tvilen.

Hvis livet har vært hardt mot deg, kan til og med håp være et vanskelig valg. For håp er et valg.

Da har du det siste våpenet som skremmer vettet av tvilen.

Det er kjærligheten

Vær grei mot deg selv og andre. Kjærlighet handler om små valg og handlinger som gir og skaper fred. Det handler om blikk, innstilling og valg.

Kjærlighet er ikke noe man har. Det er noe man gir og får. Man gir i kjærlighet uselvisk men kanskje i håp om å få litt kjærlighet tilbake.

• Gi deg selv nok kjærlighet i kampen mot tvilen
• Din egen kjærlighetserklæring om du er skapt perfekt. Har talenter, nådegaver og evner
• At du har verdi slik du er
• Nok kjærlighet til deg selv slik at du gjør ditt beste.
• Gi kjærlighet til de rundt deg. Ikke så tvil
• Gir du kjærlighet så vil du få kjærlighet. Ikke av alle, men du vil uansett få.

Og vis kjærlighet til de rundt deg. Si hei. Vis at du ser dem med kjærlighet i blikket. Å bli sett eller å se andre er kanskje det beste tegnene til kjærlighet og våpenet i kampen mot tvilen

La oss komme i mål og oppsummere.

Alle har talent og gaver som handler om å mestre. Ikke verdensmestre

Ikke la tvil ødelegge for nådegavene, talentene eller evnene dine. Nå som du ser hvor skadelig tvilen er. For all del, ikke så tvil hos andre.

Erkjenn når tvilen er der, fly opp i dronen din og gjør deg klar til kamp.

Still deg spørsmålene om hva som er sant, om du har grunn til å være usikker? Er det usikkerheter du kan fjerne?

Ta en real runde stein – saks – papir med tvilen.

Eller rettere sagt; en real runde med tro, håp og kjærlighet. Lykkes du ikke i første runde, så vær utholdende og prøv igjen.

For kjærligheten er tålmodig og vil deg vel. Den misunner ikke. Skryter ikke eller er arrogant overfor andre. Den er ikke usømmelig. Søker ikke sitt eget. Er ikke bitter eller fylt med hat. Den gleder seg ikke over at andre har det vondt, men gleder seg over sannheten. Den utholder alt, tror alt, håper alt og tåler alt.

For mens du svever i dronen din som en engel og ser tvilen i hvitøyet, så blir du svevende med disse tre: Tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem, er kjærligheten.

1 Kor 13

A.