5 regler mot baksnakking

Hvis du tror at de temaene jeg skriver om her på bloggen er ting som jeg selv alltid mestrer, så misforstår du. Jeg skriver fordi dette er ting jeg ønsker å mestre bedre eller ser at samfunnet burde endre. For eksempel det å se mennesker jeg møter bedre, som når jeg skriver i Hei, her er jeg eller at jeg ikke lar meg distrahere av alt det digitale vi har rundt oss, er ting jeg jobber med.

Jeg har skrevet mange ganger at jeg skriver bare i kraft av meg selv og at dere må ta det for det det er. Mine tanker, vurderinger og overbevisninger.

Den siste tiden har jeg tenkt mye på baksnakking. Både egen og andres. Når man har barn i skolealder er baksnakking et gjentakende tema. Har du snik- lyttet til en gjeng på bussen, tatt en fem-minutters pause med kollegaer ved kaffemaskinen, overhørt en telefonsamtale eller sett et reality program, så oppdager du fort at du er omringet av baksnakking.

Ikke bare er du omringet. Det er en stor sannsynlighet for at du selv står i midten av din egen baksnakkings-sirkel og er selve katalysatoren som mater dette baksnakkings-monsteret. Ikke sikkert du er bevisst over det en gang. Se rundt deg. Du vil raskt se hvor mange slike sirkler som finnes. Du vil se unger, ungdom, voksne og eldre som baksnakker. Er det blitt en del av vår samtale- kultur å baksnakke? Da bør vi røske litt opp i det.

Jeg har selv kjent på ubehaget av å bli baksnakket, flere ganger. Jeg har fått meldinger fra  baksnakke-tystere som forteller hva som er blir sagt rundt kaffemaskinen. Folk som sprer usannheter, rykter og antagelser. Som ofte er det uvitenhet. Det spres antagelser om folk i håp at man selv blir mer interessant. Sannheten er motsatt.

Det spesielle ved å uttrykke seg selv, som for eksempel gjennom en blogg, foredrag eller jobben sin, er at det provoserer noen til baksnakking. Jo mer offentlig man er, jo mer er det lov til å baksnakke. Hvor mange ganger har jeg ikke hørt noen hviske: “Hvem er det han tror han er?” -Meg selv, for det meste, hvis du skulle lure. Det baksnakkerne glemmer, er at jo mer offentlig man er, jo større nettverk har man, og jo flere “tyster” på baksnakkerne.

Kanskje man tror at baksnakking ikke skader noen. At det er uskyldig. På grunn av at den det gjelder aldri får vite om det uansett. Den ene gang jeg konfronterte en av mine baksnakkere, var svaret: “Var jo ikke sånn jeg mente det og du skulle dessuten aldri fått vite om det. Hvem er det som har sagt dette til deg?” -Mer opptatt av å finne tysteren enn å unnskylde.

For det første; det er lett å baksnakke en som baksnakker. Eier du ikke moral så gjelder ikke normene for deg, tenker nok mange tystere. For det andre; hva sier det om deg som menneske når du baksnakker andre?

Jeg vet om mange av mine baksnakkerne. Om jeg bryr meg? Ja. Om det irriterer meg? Ja. Om jeg gjør noe med det? Nei, fordi baksnakkingen gjelder ikke meg. Det gjelder 100% den som baksnakker og de som velger å lytte på dem. Ja, du som lytter til baksnakking er like ansvarlig som den som baksnakker.

woman wearing gray long sleeved shirt and black black bottoms outfit sitting on gray wooden picnic table facing towards calm body of water at daytime
Photo by Oleksandr Pidvalnyi on Pexels.com

Når du er vitne til baksnakking ønsker jeg at du skal stille deg følgende spørsmål: Hvorfor føler den som snakker ned andre seg komfortabel med å baksnakke foran deg? Har du tenkt på det?

Ingen i verden vil for eksempel være komfortabel med å baksnakke min kone foran meg. Eller mine barn eller venner. Burde det ikke være sånn med alle?

Hvis noen er komfortabel med å baksnakke noen foran deg, så burde man kanskje fremstå annerledes. Kanskje er man selv en av årsakene til at det er så mye baksnakking?

De aller fleste av oss baksnakker på et eller annet vis og jeg tror vi kan være enige om at det er en uting. Baksnakking er en uvane som vi bør kvitte oss med. Liker du å bli baksnakket? Neppe. Da bør du ikke baksnakke andre heller. Det står skrevet at «Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem.» Jeg tror de fleste ønsker å bli fremsnakket.

Årsaken til at vi baksnakker er som regel ikke ondt ment. Man ønsker kanskje fremstå som mer interessant med å dele informasjon. Om det sant eller ikke, er ikke så viktig. Kanskje man er fan av Janteloven og ønsker å påpeke lovbrudd? Man ønsker muligens å opphøye seg selv ved å senke andre?

Jeg ønsker selv en slutt på baksnakkingen min og har derfor laget meg selv noen regler mot baksnakking:

  1. Jeg skal ikke baksnakke noen

  2. Kan jeg ikke si det ansikt til ansikt, så skal jeg heller ikke si det til andre

  3. Ingen skal være komfortabel med å baksnakke andre når jeg er til stede

  4. Jeg vil bare «baksnakke» noen hvis jeg har som mål å hjelpe dem eller se om andre kan hjelpe dem. Med andre ord, «baksnakking» med kjærlighet er derfor lov :)

  5. Hvis noen baksnakker, så sier jeg ifra eller går og viser tydelig at det er uinteressant

Hva syns du? Blir du med og får slutt på baksnakkingen?

Alain

Alain Fassotte er foredragsholder, ultraløper, inspirator og CEO i Sometier AS

2 kommentarer om “5 regler mot baksnakking

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s