I går var jeg på julekonsert med Garness søstrene  i Frøyland Orstad kirke. En fantastisk konsertopplevelse med sanger som ligger nærmere julebudskapet og hjertet mitt enn de fleste desemberkonsertene.

Det som virkelig fikk tankene mine til å fly var noe som ble sagt fra scenekanten. Det handlet noe om hvordan vi feirer jul med all pynten, gavene, maten og stæsjet. Om alle de kvadratcentimeter i vinduskarmen som skal okkuperes med rødt, glitter og nisseskjegg.

Kontrasten mellom dette og hvordan Jesusbarnet ble født i de enkleste kår er så stor. Hvordan det var de laveste på den sosiale rangstigen, gjeterne, som var de første som fikk høre at verdens konge var født i en stall i Betlehem. En hendelse så stor at den satte vår tidsregning.

Det fikk meg til å tenke på alle de som ikke har glitter, pakker og familie å feire med. Det fikk meg til å tenke på de som heller ønsker gjemme seg i en krok, i kjelleren og skjule seg for sine fulle foreldre, «som bare koser seg litt». De eldre som sitter ensomme i et vindu og lurer på hvor verden er blitt av.  Alenemoren som har tigget til seg én pose med mat og én gave til sønnen sin, hos Frelsearmeen. Alle de skilte mennene som sitter alene og kjenner på mislykketheten fra et havarert ekteskap. Alle flyktninger som sitter jobbløse alene og lurer på hvilken planet de har landet på.

Alt juleglitter i verden klarer ikke dekke over at vi lever i en verden hvor noen har det utrolig bra mens andre sitter alene, ensomme og redde. Uansett hvor mye vi prøver. For mange representerer julen ikke noe godt, men noe vondt. Som en årlig påminnelse om at verden er urettferdig, om halvgrodde sår og smerte. Selv har det tatt meg mange år å bli kvitt alle de negative følelsene knyttet til Julen. I et ønske om at mine barn ikke skal bære den samme arven, er jeg nå kanskje litt mer nøytral.

Jeg tror Gud og Jesus bryr seg døyten om juleglitter og juletrær. Nisser, julegløgg og gaver. Jeg tror Gud og Jesus bruker julaften til å sitte ved siden av den livredde jenta i kjelleren, som er forskrekket og skjelver over sine fulle foreldre. Jeg tror Gud og Jesus sitter og gråter med hun ensomme damen som lurer på hva hun har gjort feil i livet, siden alle har forlatt henne. Jeg tror Gud og Jesus står og legger hendene på alenemoren og velsigner henne, mens hun gir den ene gaven hun har klart å skaffe sønnen sin. Jeg tror De roer ned og trøster han sinte skilte mannen, som kjenner mislykkethetsmonsteret som prøver bryte seg ut i en voldsspiral. Jeg tror Gud og Jesus er hos han som har tatt turen opp på den høye broen, men som ikke hadde planer om å komme seg over til den andre siden. Jeg tror De bruker julaften med gjeterne. De som er forlatt ute, i natten.

Om jeg ønsker at vi skal slutte å kose oss i julen?

Absolutt ikke! Jeg ønsker du skal kose deg så mye du vil, på den måte du selv ønsker det. Om det er med glitter, juleserviset og en sånn ugly-julegenser, så syns jeg du skal gjøre det med god samvittighet.

Men jeg ønsker også minne deg på hvorfor vi feirer Jul. Fordi Han som er større enn alt. Han som skapte verden, valgte å stige ned som menneske, fattig i en stall, for å holde oss alle i hendene. Trøste oss, redde oss, frelse oss, gjennom Hans liv, som ble ofret på korset.

Jeg ønsker å minne deg på at selv om mange av oss har det overflodig godt, så gjelder det ikke alle. Hvis du har mulighet til å bidra på et vis, så kan faktisk den største gaven til deg selv og Jesus, være nettopp å strekke ut en hjelpende hånd. Ha en ekstra gjest rundt bordet. En ekstra pengeseddel i Frelsearmeens julegryte. Et formiddagsbesøk til en eldre som trenger det. Det er i kontrastene livet leves fullt ut.

Jeg skulle ønske at alle kirker i Norge delte ut et lys på veien ut av Julemessen. Et lys man tar med seg hjem. Et lys man tenner og som får stå ensomt i viduskarmen. Et lys som opptar noen av de dyrbare kvadratcentimeterne som var reservert til julepynten. Et lys som får oss til å tenke på Han som ble født i en stall og alle de Han nå sitter og trøster, på Julekvelden.

Vil med disse bibelversene, ønske dere en velsignet jul

4. Mos 6, 24-26

Herren velsigne deg
og bevare deg!
Herren la sitt ansikt lyse over deg
og være deg nådig!
Herren løfte sitt ansikt mot deg
og gi deg fred!

A.