Kan vi kristne stå sammen igjen?

Den siste tiden har jeg fått oppleve noe helt fantastisk og høyst uventet. Årsaken til min tvil om å ta opp kampen mot at prinsessen og sjamanen skal få holde sin forestilling i St. Petri kirke, var at jeg var redd for at dette skulle splitte Den Norske Kirke enda mer.

Jeg tok feil i min redsel. Engasjementet mot arrangementet er samlende.

Jeg vil påstå at de fleste opplever at vi har en kirke som er splittet. Ikke i 2 men i 1000 biter. En kirke hvor medlemmene kjemper for sine syn. Alt fra ekteskapet, homofili, samboere, liturgi, Israel, kvinnelige prester og mye, mye mer En kirke som mister medlemmer daglig og som bærer lite frukt for tiden. Dette er viktige saker, for all del, men er de så viktige at de er verd å ødelegge Den Norske Kirke?

Dere ser, jeg har opplevd en uendelig stor velsignelse den siste uken. Jeg opplever kristne som står sammen. Kristne som på tvers av såkalte liberale, konservative, medlemmer av Den Norske Kirke, frikirken, karismatikere, folkekirke med flere som står sammen. Jeg opplever tusener, hvis ikke titusener, som engasjerer seg i samme sak og som står sammen mot noe.


Det er skrevet mer enn 1200 kommentarer på Facebook og i nettaviser. Saken er delt over 2000 ganger. Antall sinnafjes, tårer og likes, har jeg ikke telling på. Antall medieoppslag, har jeg heller ikke telling på. Når NRK Dagsrevyen 18 velger å kjøre sak siden de også reagerer, sier også litt. 99,9% av alle kommentarer er negative til at sjamanen og prinsessen skal få holde showet sitt i kirken. Personlig har jeg ikke mottatt én eneste negativ kommentar. Når opplevde vi sist et så samlet kristenfolk?

Hvordan reagerer kristenfolket?

Engasjementet har mange uttrykksformer. Det er mange følelsesladde, oppgitte og sinte kommentarer i sosiale media og i nettavisene. Det må man nesten forvente. At presten, Silje Trym Mathiassen, har fått ufattelig masse hets og sjikane, gjør meg trist. Det er ikke ok og jeg har personlig beklaget til henne og sagt at det aldri har vært min intensjon. Tvert i mot. Vi må kunne skille sak og person.

Det som varmer hjertet mitt er at de fleste reagerer med bønn. Masse bønn. Jeg har fått meldinger fra bønne grupper på ti til femten tusen medlemmer, som ber for Den Norske Kirke og mot arrangementet. Bønn for menighetsrådet, for prest Mathiassen, for Cecilie og  for meg.

I tillegg til bønn har Cecilie og jeg blitt overveldet av velsignelser og beskyttelsesbønner fra kjente og ukjente. Har mistet telling, men det er over 150 personlige meldinger fra fremmede. Vi har blir kontaktet av folk som representerer medlemmer fra kirkemøte, tre bispedømmeråd, menighetsråd, fellesråd, prester, diakoner og kantorer. Og en haug med andre gode kristne.

Dette engasjementet er en kjempe nyhet fordi det sier meg to viktige ting:.

  1. Folk bryr seg om kirken!
  2. Vi kan faktisk stå sammen!

Dette engasjementet har gitt meg troen på at vi kan samles hvis saken er stor nok. Samles om det vi er enige om. Samles om det vi har felles. Er det mulig å legge våre uenigheter hos Han og samle oss om det vi alle står for? Troen på Jesus Kristus, Gud og Den Hellige Ånd? Er det mulig å legge bort kirkesplittelse hos Han, og samles i Hans navn? Er det mulig å finne én sak som er så viktig at vi kan legge uenighetene i fra oss og samles i Guds navn?

Det tror jeg. Ikke bare tror jeg det, jeg har en drøm om en åndelig vekkelse i Den Norske Kirke. En drøm om at flere skal tørre å ta steget inn i Guds rom og få en levende relasjon med Han og Guds familie. Litt som jeg beskriver i 3 ting jeg ønsket at jeg visste som kristen.

Men hvordan skal vi få løst uenighetene våres da, tenker du kanskje. Vi skal ikke løse dem. Jeg tror vi ikke klarer å løse dem. Gud og Den Hellige ånd vil løse dem, for oss. Vi må bare legge det i Deres hender.

Jeg ser for meg én gård med masse fikentrær. Ett og annet tre bærer frukt, men de står spredt fra hverandre. Litt etter litt så smitter disse trærne naboene med frukt. Etter en stund bærer de fleste frukt. Nå er det bare et og annet tre som forblir fruktløst. De velger bonden å fjerne for å gi plass til nye frø.

Hvilken sak tror du vi kristne kan samles om og kan vi klare å legge spliden våres i Herrens hender? Jeg tror at for Gud, er alt mulig.

Lukas 13:6-9
«6 Han fortalte denne lignelsen: «En mann hadde et fikentre som var plantet i vingården hans. Da han kom for å se etter frukt på det, fant han ingen.  7 Han sa til gartneren: Nå er det tredje året jeg kommer og leter etter frukt på dette fikentreet uten å finne noe. Hogg det ned! Hvorfor skal det stå der og suge ut jorden?  8 Men gartneren svarte: Herre, la det stå dette året også, så skal jeg grave omkring det og gjødsle det.  9 Kanskje det da vil bære neste gang. Hvis ikke, får du hogge det ned.»

Vi får fortsette å be om at menighetsrådet ser at dette arrangementet ikke passer i Guds hus.

Følg gjerne med på Facebook slik at du får med deg neste innlegg :)

AF

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s