Tema jeg ønsker ta opp, er kanskje litt kristen-tabu. Det virker nesten som det er en utfordring for mange kristne. Hvorfor det er tabu og at det kanskje oppleves som litt skamfullt? Tema dukker som regel opp sent inn i samtaler.  I disse samtalene med «erfarne» kristne, hører jeg til stadig at de opplever at deres forhold til Jesus og Gud har stagnert.

At de ikke føler samme begeistring lenger og at Han er blitt litt allminneliggjort. Er Han blitt litt «Nasareth» spør jeg? Du kjenner Hans uendelige nåde, Hans offer, Hans mirakler, men ser Han bare som snekkersønnen? Som Søndagsskole-Jesus? Litt hverdagslig? Vi kjenner Han jo så godt og har trodd på Han hele livet. Er Han blitt en vane? Blikket er ofte rettet ned mot gulvet når bekjennelsene kommer.

Jeg tror at det er utrolig mange «erfarne» kristne som sliter litt med denne «Kristus-slitasjen». Kanskje litt som etter mange års ekteskap, når man kanskje tar ektefellen sin, litt for gitt?

Samtidig så tror jeg dette er helt naturlig og noe mange kjenner på. I relasjon med Gud så finnes det også slitasje som i alle relasjoner. Bare at denne relasjonen handler om noe mer. Om det evige liv. I mine øyne er du like «kristen» om du er begeistret eller ubegeistret, så vi snakker ikke om tro og ikke tro. Vi snakker om vår relasjon til Kristus.

Men hvordan beholde denne trosbegeistringen i livet, har nok ingen enkle svar. Samtidig så har jeg gjort noen observasjoner og erfaringer jeg ønsker å dele med dere. Dette er derfor starten på en liten bloggserie i 3 deler om det jeg tror er helt sentralt, når troen skal styrkes og vedlikeholdes.

Her kommer del 1: Tjeneste

En dag da jeg satt og leste, kanskje en av Bibelens mest kjente fortelling, Jesus som metter 5000, oppdaget jeg en detalj som jeg hadde gått glipp av. Overskriften til fortellingen heter: Jesus som metter 5000, men når man leser fortellingen, så metter ikke Jesu noen som helst.

Mark 6, 35-37

«Det var nå blitt sent på dagen, og disiplene kom til ham og sa: «Stedet er øde, og det er alt blitt sent. Send dem fra deg, så de kan dra til gårdene og landsbyene her omkring og kjøpe mat.» Men Jesus svarte: «Dere skal gi dem mat!»»

Det samme står i Luk 9, 13 og i Matt 14,16: «Dere skal gi dem mat!»

Kanskje det er jeg som ikke tidligere har lest Bibelen grundig nok, men det er mye sannhet her. Mens disiplene ønsket å sende bort, de som de skulle lede til tro, sier Kristus, nei. Dere skal mate de. Med min velsignelse, men det er fortsatt dere som skal legge brødet og fisken i deres hender. Det er dere som skal gjøre arbeidet. Å tjene disse, er deres oppgave. Min, er å velsigne.

Kanskje det er på tide at du går fra det å motta mat, til å være med å dele den ut?

Det å være i tjeneste for Kristus tror jeg er helt sentralt for en rik og levende tro. Hvordan denne tjenesten ser ut, er individuelt og ser veldig forskjellig ut. For noen, så kan det være å lage kaffe til kirkekaffen. For andre, å dele ut salmebøker. For noen å lede lovsang. For andre, være med på barne- og ungdomsarbeidet. For noen, å lytte til mennesker som sliter med ensomhet, for andre å være prest. Hvis du føler jeg peker deg mot kirken eller menigheten, så har du helt rett. Kristi kropp her på jorden er menigheten og kirken. Du som tror er en del av Hans kropp og du fester deg på resten av Hans legeme, gjennom deltagelse og tjeneste i den kristne familie. I menigheten.

Jeg følte lenge at det frivillige arbeidet handlet om en menighet med få ressurser og som desperat trengte nye hender. Det kan være noe sant i det, hvis man ikke har en god menighetsledelse som er bevisst på hvor mennesker passer inn i «kroppen». Da får man ofte frivillige i en kort periode, før det blir for mye, også blir de utbrent eller slutter å gå i menigheten.

Men når du finner den tjenesten du er skapt for å utføre i Kristi kropp, vil du føle det som særdeles meningsfullt. Om det fortsatt kan være slitsomt? Selvfølgelig, men du vil også få oppleve sann fullbyrdelse når du får tjene med Jesus sin velsignelse og du vil se at 2 brød og 5 fisk vil mette tusener.

Jeg kunne skrevet mye mer om tjeneste, men ønsker heller du skal få tenke over din tjeneste. Jeg har lyst å applaudere og velsigne deg som allerede har funnet de som Kristus vil at du skal mette i en periode. Til deg som ikke har funnet det rette enda, vær kritisk til hva du sier ja til. Be til Gud at Han skal vise deg det arbeidet Han ønsker velsigne og som du skal utføre. Ikke for menighetens skyld. Men for Gud og din sin skyld. For gjennom tjenesten lever din relasjon med Kristus.

Et siste lite råd, for deg som søker: Sett deg ned i menigheten din. Se etter hva og hvor Den Hellige Ånd jobber nå og som Gud vil åpenbare for deg. Still Gud spørsmålet: «Er det her du vil jeg skal tjene?» Hjertet ditt, vil gi deg svaret.

Salme 100

En takkesalme.

          Rop med jubel for Herren, all jorden!

Tjen Herren med glede,

          kom fram for ham med jubel!

Kjenn at Herren er Gud!

          Han har skapt oss, vi er hans,

          vi er hans folk og den flokken han gjeter.

Kom gjennom portene hans med takkesang,

          inn i forgårdene med lovsang!

          Lov ham, velsign hans navn!

Herren er god, evig er hans miskunn,

          hans trofasthet varer fra slekt til slekt.