Den største kampen vi har, er kampen mot tilfredsheten

Flere av leserne av denne bloggen ønsket en oppfølger av: Nøkkelen til gode salgsresultater er kultur.

Hovedspørsmålet fra leserne er: Hvilke kultur fremmer mest produktivitet?

Dette er et utrolig godt spørsmål som har tatt tid å svare på. Denne bloggen er skrevet med et ønske om å dele og reflektere over områder som berører salg, markedsføring og ledelse. Derfor må jeg takke leserne som melder tilbake med interessante synspunkter og spørsmål. Disse spørsmålene bidrar sterkt til ytterligere refleksjoner.

Så, hvilken kultur fremme produktivitet?

Svaret på dette spørsmålet har jeg fundert på en stund, uten å kunne sette gode ord på det. Det var under Lederskolen 2 i regi av Næringslivsforeningen i Stavanger og BI Stavanger at tankene fikk konkretisert seg.

Skaper tilfredshet produktivitet?

Mange bedrifter er opptatt av at deres medarbeidere er tilfreds. I mine øyne, kan tilfredshet være den største faren for en bedrift.

Har du noen gang opplevd at du er tilfreds, men sakte men sikkert skaper mindre og mindre? Du surfer mer og mer på nettet, tar deg lenger og lenger pauser?  Det er en skummel erkjennelse i seg selv, men den gir innsikt i vår menneskelige natur. Dette berører, etter min mening, den største faren for menneskeheten.

Vi spiser for mye, vi trener for lite, vi sitter foran TV eller PC ‘en for mye, er lite sosiale, tar oss ikke av kona og ungene, leser for lite, kjører til jobb når man burde gå, etc. Alt i tilfredsstillesens navn!

Utfordringen med tilfredshet er at den fører til passivitet og likegyldighet.

Tilfredshet er en liten lur jævel (beklager ukvemsordet). Han har lurt oss i å tro at han representerer lykke, suksess og velbehag.

Hvorfor er bedrifter opptatt om arbeiderene er tilfredse, som om det var positivt?

Har tilfredshet noen gang gitt oss noe positivt over lengre tid? Jeg finner ingen ting når jeg tenker etter.

Misforstå meg rett. Å kaste seg tilfreds i sofaen med et glass vin en fredagskveld etter en uke full av aktiviteter og gode resultater, er helt ok. En bedre middag med familie og venner for at man er tilfreds med livet og det man har oppnådd, helt ok. Bare husk at når man flørter med tilfredsheten, kan man ende opp gift med den og en skilsmisse med den kan oppleves uoverkommelig.

Tilfredsheten bør være en «One night stand» som man kaster ut før den flytter inn med tannbørsten.

Min påstand er at den største kampen vi har, er kampen mot tilfredsheten.

Heldigvis finnes det en kur for tilfredshet og den heter engasjement. Engasjement dreper tilfredsheten. Engasjement tar ting videre. Engasjement skaper produktivitet. Engasjement skaper lykke. Engasjement skaper liv.

Tilbake til spørsmålet: Hvilke kultur fremmer produktivitet?

Svaret er, kultur som skaper engasjement skaper produktivitet. Tilfredshet dreper den.

Kategorier:inspirasjon, Ledelse, råd, Salg

Tagged as: , , ,

4 replies »

  1. Bildet ditt med «one-night-stand» er bra;) Drar man «tilfredsheten» hakket lenger – blir det «selvtilfredshet» – og det er slik jeg leser innholdet i det du skriver.

    Selvtilfredsheten gjør at «tingene» stopper opp. Tilfredsheten kan være på «individ» – nivå – men verre er det når den er på «system – nivå» ( organisasjonen ). Det henger sammen med nettopp «kultur» – hvilke drivere er sentrale i forhold til å fremelske en kultur som er «ikke-tilfreds» og samtidig er et bra sted å være. Å være utålmodig, å være det motsatte av «tilfreds» krever en tydelig kultur som ser verdien av å flytte seg ut av komfort-sonen.

  2. Takk for kommentar Beate og enig det du sier.

    Jeg tror ikke at tifredshet og trivsel nødvendigvis henger sammen. Jeg kan godt trives uten å være tilfreds. Mange oppfatter nok disse som synonymer, eller at tilfredstillelse medfører trivsel.

    For å skape en kultur hvor man ikke er tilfreds, men trives, har jeg stor tro på styrkebasert tilnærming. Man kan ikke være gode i alt, men man kan bli veldig god i noe. Å bygge opp under styrkene til de ansatte medfører ofte at de engasjerer seg i ting de er gode på.

    I banefotballen har vi et mantra: Læring=mestring=trivsel Jeg tror at voksne i arbeidslivet ikke er så annerledels. Bygger man på styrken, får man engasjment og derfor produktivitet og trivsel.

    Hva syns du om det?

  3. Bra tanker Alain! Prestasjonskultur er underkjent i dette landet. Har selv vært så heldig å jobbe i noen av de råeste salgsorganisasjonene i sine bransjer opp igjennom. Eikmaskin på 80-90-tallet under ledelse av Olav Hørsdal og Thorn Norge rundt 2000 under ledelse av Rolf Gullestad. Begge var meget drivende og utålmodige, og ekstremt fokuserte. Aldri tid til «tilfredshet» som kunne legge seg som et slør der i gården. Alltid nye mål, fokus, allmen mobilisering og tett oppfølging. Det de tok aller mest seriøst var likevel rekrutteringen (ikke for å skryte av at jeg fikk jobb der): Være nøye på å få inn tilsvarende sultne, dedikerte og drivende personer som «av natur» ikke klarer å sitte stille, og samtidig «get the under-achievers out».. Det jeg lærte var: Klar og nær ledelse, og et team med folk som nøyt å stå på og svette for målene. Ikke værre eller mer akademisk enn det. Kultur bestemmes ut fra de folkene du har, og folk er dessverre svært vanskelige å forandre.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: